Vi snakker om Ambrosius av Milano, som ble født i år 339 i den keiserlige residensbyen Trier, ikke så langt fra grensen til dagens Luxemburg. Hans far var en betydningsfull politiker med det keiserlige oppdrag å styre over Gallia.
Begge hans foreldre var kristne. Faren døde tidlig, og det førte til omveltninger i familien. De valgte å flytte til Rom. Der får Ambrosius den beste utdannelse hans samtid kan gi, og han står foran en lysende karriere. Han er ikke mer enn 30 år gammel når han utnevnes til stattholder over flere distrikter i det nordlige Italia. Han slår seg så ned i Milano, og det er her dramatiske ting skal inntreffe som fullstendig snur livet til Ambrosius på hodet.
Vi skriver år 374. Da har den arianske striden pågått i over 50 år og ført til djupe kløfter mellom kristne i Italia. Milano var på mange måter arianernes sterkeste feste i landet. Dette året dør den arianske biskopen Auxentius, og det bryter ut et opprør i Milano. Ambrosius må gripe inn. Det er han som sitter med ansvaret.
Biskop Ambrosius
Mens Ambrosius holder en tale i en av byens kirker for å roe gemyttene, er det noen i forsamlingen som roper: 'Biskop Ambrosius!'
Det oppstår et øyeblikks stillhet. Ambrosius forsøker å fortsette sin tale, men det mumles i forsamlingen. En bølge av entusiasme sprer seg blant lytterne. De vil se Ambrosius som deres nye biskop!
Men det er et problem. Ambrosius er ikke døpt! Nå skjer tingene i rask rekkefølge. Ambrosius aksepterer motvillig bispekallet, lar seg døpe, og allerede neste uke vigsles han til biskop! Et oppdrag han påtar seg med de største alvor. De nærmeste årene fordjuper han seg i den kristne troen, og han henter inspirasjon ikke minst fra Østkirkens kirkefedre.
Han blir en av Kirkens mest innflytelsesrike og betydningsfulle teologer. Ikke minst blir han en høyt elsket forkynner. Det var gjennom disse prekener at Augustin nærmet seg den kristne tro.
Ambrosius ble også en fornyer av lovsangen i gudstjenestelivet. Han døde år 397.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar