Døren var ulåst. Stuen som Jelisej kom inn i, så ut som bondestuer flest: en stor ovn, langbord og benker, og i kroken rett imot inngangsdøren hang det en del helgenbilder.
En gammel kone satt på en benk. Hun støttet hodet i armene og lente seg framover bordet. Ved siden av henne sto en liten gutt, blek og med oppblåst mage. Sutrende trakk han dem gamle i ermet. På gulvet foran ovnen lå det en yngre kvinne og stønnet og vred seg i smerte. Ellers la han særlig merke til at det var en uhyggelig stank i rommet.
Den gamle konen så opp.
'Hva vil du? Som du ser har vi ingenting,' sa hun på ukrainsk.
'Jeg ber bare om litt vann', sa Jelisej.
'Her er ingen som kan hente vann. Gå selv'.
'Er det ingen som er friske her i huset og kan ta seg av den syke der borte?'
'Nei, vi er syke alle sammen'.
Jelisej ville ha spurt om mer, men bonden kom nå sjanglende inn. Han famlet seg møysommelig fram langs veggene og holdt seg fast så godt han kunne. Men før han nådde benken, sèg han sammen på gulvet. Og mans han lå der, mumlet han noen ord om sykdom og nød, pekte skjelvende på den lille gutten og begynte å gråte.
Jelisej åpnet skreppen sin og tok fram et brød. Han skar en tykk skive og rakte den til bonden. Men mannen ville ikke ta imot, han pekte bare på gutten og en småpike som hadde gjemt seg borte ved ovnen.
Jelisej rakte brødskiven mot gutten, som begjærlig grep den med begge hender. Og nå våget også småpiken seg frem fra sitt gjemmested for å få sin del. Til slutt skar Jelisej en skive til den gamle konen.
'Om jeg nå også kunne få litt vann,' sukket hun mens hun tygde brødet. 'Jeg er så tørr i munnen. I går prøvde jeg å komme bort til brønnen, men jeg klarte det ikke...'
Jelisej hentet nå vann og ga alle å drikke. De fikk enda et stykke brød hver, bare bonden selv ville ikke ha noe, og konen lå fremdeles bevisstløs.
Siden gikk Jelisej til landsbyen og kjøpte gryn, mel, salt og smør. Kom så tilbake, hugget ved, tente opp ild og kokte suppe og grøt til familien.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar