63 år i bønn, stillhet og arbeid

I det moderne samfunnet blir et liv målt i hvor effektivt og ikke minst hvor produktivt det er. Det handler om nytteverdien for samfunnet. Og aller helst skal man ha reist mye, og sett seg om i verden. Å bli værende på ett sted hele livet synes for enkelte å være rene dårskapen.

Etter denne standarden var livet til staretsen Josef av Vatopaidi mislykket. I 63 år levde han et monastisk liv i bønn på Athos.

Skal vi regne slik Gud regner vil denne for mange av oss helt ukjente munken, ha investert i evige verdier.

Hans biografi trenger vi ikke mange ordene på. Ytre sett er hans liv ganske fri for de store begivenhetene. Han ble født 1.juli 1921, og kom til Athos fra Kypros til Hl.Anne's Skita, hvor han ble en disippel av Josef Hesychasten, og brødrefellesskapet rundt denne staretsen.

Josef av Vatopaidi levde i munkecellen du ser på dette bildet. Den ble kalt for Bebudelsen, og tilhørte brødrefellesskapet, og tjente som kirke for dem. Brødrefellesskapet bærer navnet Døperen Johannes Forløperen.

Josef av Vatopaidi forble i denne skitaen, som er benevnelsen på det et lite kloster, etter at Josef Hesychasten var sovnet inn i 1959. Selv om han nå ble leder for dette brødrefellesskapet, så han ikke på seg selv som over de andre, men arbeidet like hardt som dem. Han ble værende i skitaen frem til 1987. Da flyttet han Vatopaidi klosteret hvor han forble til han sovnet inn 1.juni 2009.

Abbeden i Vatopaidi klosteret omtalte Josef av Vatopaidi på denne måten:

'En Guds mann hvis sinn var så oppslukt av Gud at han ikke snakket om noe som hørte denne verden til'.