Charles de Foucauld, som var hans borgerlige navn, ble født i Strasbourg og ble i ung alder foreldreløs. Han kom derimot fra en velstående familie, som tok seg av ham. Etter en turbulent karriere i militæret, gav han seg hen til et liv i sus og dus.
Charles de Foucauld var også veldig fascinert av den arabiske verden. Han foretok flere reiser til Marokko, og lærte landets folk og kultur godt å kjenne.
28 år gammel får han et dramatisk og livsforvandlende møte med Jesus. Samtidig blir han klar over sitt livskall: 'Med det samme jeg begynte å tro at Gud finnes, forstod jeg at jeg måtte leve helt for ham', skrev han senere i livet.
Allerede fra begynnelsen av hans nye liv stod evangelienes Jesus-skikkelse i sentrum for hans interesse. Omkring Ham kretset Charles de Foucaulds tanker og han forsøkte å meisle fram hans bilde fra evangeliene, ikke av teoretisk interesse, men for å etterligne Ham. Lidelsen av å bli Kristus-lik synes å ha fylt ham helt, men det krevde sine offer.
Ligne Jesus på den nederste plassen
'Den som vil ligne Jesus, søker ikke ære og framgang men den nederste plassen', skrev han som skulle bli kjent som Bror Charles av Jesus. Så la han til: 'Jesus ble født, levde og døde i den djupeste fornedring og den ytterste litenhet, i og med at Han helt bevisst tok den nederste plassen, så ingen kunne komme lenger ned enn Ham. Det eneste som har verdi, er nærheten til Gud, i Jesu etterfølgelse'.
Det fantes, mente Charles de Foucauld, forbilder for et autentisk kristent liv.
'Den nederste plassen finner man gjennom å etterligne Jesu fattige, elendige liv som enkel arbeider i Nasaret'.
Det var ikke nok for ham å tilhøre Jesus på en indre måte og på den måte være forenet med Ham. Jesus var så levende for ham, at han også ville leve i ytre likhet, en imitatio i nesten bokstavelig mening. Fra sin omvendelse og helt frem til sin død, uansett hvordan livet gav seg uttrykk, var det denne imitatio som bestemte hvordan han handlet. Her kom fattigdommen til å spille en viktig rolle. Charles de Foucauld var bestemt overbevist om at den hadde preget Jesu tause år i Nasaretm der Han levde som venn og bror til de fattigste av de fattige. Slik tolket Han evangeliet.
Et liv i stillhet og kjærlighet til andre
Charles søkte seg til et trappistkloster i Frankrike, hvor han etter hvert avla sine monastiske løfter. Men hans lengsel var å leve som Jesus. Han dro til Nasaret, hvor han bodde en tid blant de fattigste av de fattige. Så gikk veien videre til Sahara, hvor han dro langt ut til ørkenen.
Han ble presteviet i 1901 og begynte å leve blant Tuagerne, et stammefolk i den algeriske ørkenen. Hans liv i stillhet og kjærlig omsorg gjorde et djupt inntrykk på hans omgivelser.
Både når han levde i Bènì-Abbès og Tamanrasset, befridde han slaver og forkynte evangeliet, både med ord og med sitt liv, oversatte evangeliene til de lokale språkene og knyttet vennskapsbånd med sine muslimske naboer.
Martyr
Det var i Tamanrasset, i de pågående motsetningene mellom franskmenn og arabere under 1.verdenskrig at han ble drept. En ung tuareger myrdet han 1.desember 1916.
Var hans liv og offer forgjeves? Nei, på ingen måte. Etter sin død har han fått tusentalls etterfølgere, som har valgt å omfavne korset på samme måte som han. Hans etterfølgere har grunnlagt 'Jesu lille-brødre' og 'Jesu lille-søstre', som i dag finnes over hele verden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar