Fra den tidlige kirkens nattverdfeiring

I anledning minnedagen for Justin Martyr i morgen, 1. juni, vil jeg skrive litt om hans syn på nattverden, eller eukaristin. Men først litt om hans bakgrunn:

Justin Martyr var født i år 100 e.Kr og ble henrettet for sin tro i Roma, 65 år gammel, sammen med seks andre kristne. Han ble vunnet for Kristus i Efesos. Skolert som han var i datidens filosofi forfattet han sine "apologier" hvor han forsvarte den kristne tro. Han ble dermed en av de aller første kristne apologeter eller trosforsvarere. Han har også etterlatt seg en av de eldste detaljerte beskrivelsene av hvordan man feiret gudstjenesten i den tidlige kirken. Den finnes beskrevet i Den første apologi, som er fra ca 150 e.Kr:

Brød og et beger vin som er blandet med vann bringes fram til forstanderen. Han tar dem og oppsender lov og pris på altets Fader ved Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og han fremsier en omfattende eucharistia for at vi er regnet verdige til å motta disse ting fra Ham. Etter at han har fullført bønnene og takksigelsen, gir menigheten sitt bifall ved å si 'Amen!'

Etter at forstanderen har takket og hele folket har gitt sitt bifall, gir de som hos oss kalles diakoner, alle de tilstedeværende litt av det brød og den vin (og de vann), som det er blitt takket for, og de bærer det også til dem som ikke er til stede.

Denne føde kalles hos oss eucharisti, og det tillates ikke andre å nyte den, enn dem som tror at det som læres av oss er sant, og som har renset seg ved badet til syndernes forlatelse og til gjenfødelse, og som lever slik Kristus har lært oss.

For vi mottar ikke dette som vanlig brød eller som vanlig drikk. Men på samme måte som Jesus Kristus, vår Frelser, da Han ved Guds ord ble inkarnert, både fikk kjøtt og blod for år frelses skyld, slik er vi blitt undervist om at den føde som det er blitt takket for i et bønnens ord, som er fra Ham, og som ved å bli tatt opp i vår kropp nærer vårt blod og kjøtt, - at denne føden er den inkarnerte Jesu kjøtt og blod. For apostlene har, i de opptegnelsene de har gjort, og som kalles evangelier, fortalt at slik ble det befalt dem:

at Jesus tok et brød, takket og sa: Gjør dette til minne om meg. Dette er mitt legeme. På samme måte tok Han begeret, takket og sa: Dette er mitt blod. Og Han gav det til dem alle." (Norsk oversettelse: Oskar Skarsaune: Og Ordet ble kjød. Studier i Oldkirkens teologi. Luther forlag 2001, side 219-220)

Presentasjon av seminar- og retreattilbudet 2011/2012

Her følger en liten presentasjon av de seminarene og retratene vi kan tilby menigheter høsten 2011 og våren 2012:

Semiarer:

1. De åndelige årstider - hvordan leve med sin egen åndelige rytme

Dette seminaret tar for seg hvorfor evangelisk og karismatisk spiritualitet ofte resulterer i mennesker som sliter seg ut både åndelig og menneskelig, og om hvordan en mer kontemplativ tilnærmelse til livet hjelper oss til å skape en bedre balanse i livet og tjenesten og bringer oss nærmere Gud. Seminaret tar også for seg hvordan vi kan leve i Guds nærvær i en travel hverdag. Vi lærer å be med våre sanser og ha en større tilstedeværelse i livet.

2. Hvordan arbeide med utgangspunkt i hvilen.

Dette seminaret er spesielt beregnet på de som har ulike tjenester i menigheten, for å forhindre utbrenthet. Vårt kall er først og fremst et kall til samfunn med Jesus, og ut fra dette samfunnet med Ham lærer vi hvordan vi kan tjene andre. Vi ser nærmere på hvordan vi kan vokse og modnes i tjenesten.

3. Hvordan bli en medvandrer

Dette seminaret henvender seg til alle som enten trenger å finne en medvandrer eller som kunne tenke seg å bli det. Behovet for åndelige fedre og mødre i menighetene er stort. Hva kjennetegner dem? Hvilke egenskaper trenger de å ha? På hvilken måte kan vi hjelpe andre i deres vandring med Jesus?

4. Jesusbønnen

Hvordan be uavlatelig? Mange oppdager velsignelsen av å be Jesusbønnen i vår tid. Jesusbønnen er den indre, uavlatelige påkallelsen av Jesu Kristi guddommelige navn med leppene, sinnet og hjertet, samtidig som en forestiller seg Hans åndelige nærvær. Det er påkallelsen av Hans miskunn, under hver beskjeftigelse, på alle steder og til alle tider, selv når vi sover. Denne bønnen bringer deg inn i Guds nærvær.

Seminarene legges vanligvis til en lørdag, og har 4-6 timers varighet med en innlagt spisepause. Skulle dette være noe for din menighet/forening vennligst ta kontakt med oss for nærmere informasjon.

Retreater:

Vi arrangerer også dagsretreater eller stille dager i menigheten. Dette er et tilbud både for de som har vært med på retreater før, eller som ønsker å få en smak av hva det er. Dagen inneholder en kort presentasjon av hvordan man praktiserer Jesusmeditasjon, tidebønn og en samtale rundt meditasjonsteksten etter at man har praktisert Jesusmeditasjon alene først.

Vi arrangerer også helgeretrater med Jesusmeditasjon, stillhet, tidebønn og noe undervisning.

Ta kontakt for nærmere informasjon.

Presentasjon:
Bjørn Olav Hansen har vært aktivt med i nasjonal og internasjonal bønnebevegelse i mange år. Han har erfaring som pastor, sjelesørger og mentor, både for enkeltpersoner og menigheter. Han er en av initiativtagerne til Nasjonalt Bønneråd for Norge, og en etterspurt taler i de fleste kirkesamfunn. Han har blant annet hatt seminar på Oase, "Salig er tørsten" arrangementet i Storsalen og er også en del av lederteamet for den årlige nasjonale bønnekonferansen på Grimerud. Har har talt ved en rekke møter og konferanser i Spania, Tyskland, Russland, Estland, Shetland, Tsjekkia og Norge de senere årene. Han har utgitt tre bøker: "Ved stille vann," "Å leve i bønn", "Abraham - Guds venn" og "Jesusbønnen".

For kontakt skriv til: bolahans@online.no

Forventning om Herrens gjenkomst

Dette er dagens hilsen fra sekretæren til den koptiske paven, Sheounda III, biskop Anba Ermina:

"Forbli alltid i en tilstand av omvendelse for vi vet ikke dagen eller timen når Herren kommer." (Hl. Nilus av Sinai)

"Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen." (Jesus i Matt 24,13)

Sammen ber vi ordene fra Åp 22,20:

"Amen, ja kom, Herre Jesus."

Å be med Gregor av Nazianz

Å be med røstene av Kristi etterfølgere fra den tidlige kirkens historie kan være med på å fordype vårt eget bønneliv.

Den bønnen jeg gjengir i dag er en bønn av Gregor av Nazianz (329-389). Han var venn og studiekamerat av Basileios den store, og følte seg en tid tiltrukket av eneboerlivet. Omstendighetene gjorde at han kom til å spille en viktig offentlig rolle, blant annet ved at han i Konstantinopel bidro til å bringe den arianske strid til opphør. Han forlot derimot Konstantinopel midt under det pågående kirkemøtet i 381 og trakk seg tilbake for å føre et stille liv i sine siste år. Gregor av Nazianz er en av tre i Østkirken som har fått ærestittelen "Teologen" på grunn av sine kvaliteter som åndelig veileder.

Her følger bønnen:

Når dagen gryr, gir jeg Deg, Gud
mine hender. Jeg vil ikke ta del
i noe som er ondt, men la Deg,
Du Allmektige, ta hånd om denne
nye dagsreise.

Jeg ber om å være urokkelig og
kunne beherske mine lidelser.
Jeg skammer meg over at jeg
etter et langt liv er Deg så lite verdig,
jeg som er en gjest ved et hellig bord.
Se hva jeg ønsker, å min Kristus,
led min ferd!

Nå finner du Monastisk også på Facebook

Nå finner du Monastisk også på Facebook. Monastisk ønsker å være et forum for alle som er interessert i den tidlige kirkens historie, de første kristnes radikale Jesus-etterfølgelse og vie vår oppmerksomhet til det som skjer i den såkalte nymonastiske bevegelsen. Mange steder i verden vokser det nå frem kommuniteter som ønsker å leve radikalt for Jesus, ved at de er opptatt av de fattige, de hjemløse, enker og foreldreløse og samtidig vie seg til bønn.

Jeg håper du vil finne bloggartiklene og oppdateringen på Facebook nyttige.

Både her på bloggen og på Facebook vil du finne bokanmeldelser, annonser for retreater og seminarer som holdes i regi av vårt arbeid eller andre som vi finner interessant å videreformidle.

Norges eneste ortodokse kloster med ny nettside

Norges eneste ortodokse kloster har fått ny nettside, og den er både informativ og innholdsrik. Her finner man artikler om historien om Hl.Trions skita, Jesusbønnen, en presentasjon av den litteraturen som klosteret utgir og litt om klosterlivet.

Klosteret i Hurdal er spesielt kjært for meg. I 1988 hadde jeg gleden av å besøke Hl.Trifons skita for første gang. Det skjedde i forbindelse med et intervju jeg skulle gjøre med fader Johannes for den dagsavisen jeg den gang arbeidet for. Etter hvert utviklet det seg til et godt vennskap med fader Johannes, og ved ulike anledninger var jeg tilbake til det lille klosteret som den gangen befant seg på Sivesindshøgda i Vestre Toten kommune. På noen av gudstjenestene her opplevde jeg at Gud kom meg så forunderlig nær. Når klosteret skulle flyttes fra dette stedet til Hurdal ble jeg invitert til å tale i den forbindelsen. Det satte jeg stor pris på. Så har jeg fulgt virksomheten i Hurdal etterpå og har gledet meg stort over å se det som er blitt bygget opp her. Ikke minst den vakre klosterkirken. Jeg har ikke fått muligheten til å delta på noen gudstjeneste her ennå, men jeg håper å få det til i forbindelse med liturgien som skal feires i forbindelse med festdagen for apostelen Peter og Paulus den 12.juli.

Noe annet spennende som skjer ved dette klosteret er at kirkeklokkene til klosterkirken er kommet. Seks klokker fra Ekaterinburg, hvor den minste veier 10 kilo og den største 326 kilo. Den store klokken har bilde av Kristus (det ikke av hender gjorde ikon) og en tekst på kirkeslavisk: Приидите поклонимся цареви Богу нашему som på norsk kan oversettes: Kom la oss tilbe Gud, vår Konge. Og på den andre siden bilde av Den hellige Treenighet og innskriften Сей колокол лит для церкви в честь Живоначальной Троице и в память преподобного Трифона Печеньского в 2011 г от РХ. På norsk: Denne klokken er støpt for kirken til ære for Den hellige Treenighet og til minne om den hellige Trifon av Petshenga i år 2011 e.Kr.f). I sommer skal det bygges kirketårn til klokkene.

Nettsiden til Hl.Trifon skita finner du her:

http://www.ortodoks.org/Hellige_Trifon_Skita/Velkommen.html

Bildet viser klosterkirken i Hurdal.

Litt mer om Nil av Sora og hans liv og tjeneste

I går var minnedagen for den hellige Nil av Sora. Etter å ha skrevet artikkelen om ham som ble publisert på denne bloggen i går, dro jeg til Mamre, bønnekoia jeg har inne i skogen. Det ble til at jeg fortsatte å lese om den hellige Nil fordi jeg finner hans liv så interessant.

Foruten de ting jeg allerede har nevnt i min forrige artikkel vil jeg trekke frem Nil av Sora's sterke understrekning av det indre livets betydning. Askese for Nil av Sora handlet om en renselse av sjelen gjennom bønn og kontemplasjon. Vi skal straks se hvordan dette fikk uttrykk i hans konfrontasjon med de som hevdet at klosterne skulle være eiendomsbesittere. Klosterne eide nemlig på denne tiden 1/3 av Russlands jord. Nil mente at dette ikke kunne forenes med sann apostolisk tro. Det kom til en konfrontasjon mellom Nil av Sora, som etter hvert hadde fått en stor anerkjennelse i russisk klosterliv og som ved to anledninger ble innkalt til å delta på kirkemøter som skulle avgjøre viktige lærespørsmål og Josef av Volokalamsk (1439-1515). Han forsvarte klosternes rett til å eie jord med den begrunnelsen at siden klosterne tok seg av syke og gamle, gav husrom til de som trengte det og underviste barna, trengte de inntektene som jordeiendommene gav.

Nil av Sora og hans tilhengere mente at munkenes oppgave var først og fremst forbønn og åndelig veiledning. De mente at ved å eie store eiendommer fikk man også del i jordisk bekymring, og gjennom det ervervet man seg også en verdslig tenkemåte. Nil av Sora og hans tilhengere stod for det apostoliske fattigdomsidealet.

Men striden handlet ikke bare om dette. Den handlet også om hvordan vranglærere skulle møtes. Josef av Volokalamsk forsvarte bruk av fengsel, tortur og død. Nil på sin side fordømte all bruk av vold. Dypest sett handlet striden om forholdet mellom stat og kirke. Nil av Sora betonte klosterets profetiske og ikke-verdslige vitnesbyrd, og mente at kirken skulle være en pilegrimskirke. Josef av Volokalamsk la vekt på regler og lydighet, Nil av Sora på det indre og personlige forholdet til Gud. Nil var mer opptatt av den indre bønnen i den hesykastiske tradisjonen. Han videreutviklet denne bønnemetoden ut fra prinsippet om å tømme sinnet for verdslige tanker, rense hjertet og oppnå den ordløse bønnen.

Da livet gikk mot slutten gav Nil av Sora klar beskjed om at han ikke ville ha noen dyrking av ham etter hans død. Han så på seg selv som en stor synder.

Minnedagen for den hellige Nil av Sora

I dag minnes vi den hellige Nil av Sora (1433-1508), eller Nilus av Sora, som han også kalles. Han er en av de lysende skikkelsene blant de monastiske hellige i det som er blitt kalt Det nordlige Thebaid. Navnet kommer av det fjerde århundres Thebaid i Egypt, som var hjemmet til tusenvis av munker og nonner som søkte ut i ørkenen for å leve i bønn. Tusen år senere skjer det samme i de djupe russiske skogene.

Den hellige Nil var for den russiske monastiske tradisjonen en åndelig veileder og forfatter på linje med den hellige Isak Syreren, Abba Dorotheus eller Johannes Klimakos hvis skrift "Paradisstigen" ble en veiledning for munkenes åndelige utvikling og som hører med til de mest leste bøkene i klosterlitteraturen.

Nil av Sora kom fra en adelig familie i Maikov, og begynte sitt monastiske liv i Den hellige Kyrillos kloster i Kvitsjøen. Dette klosteret var tydelig preget av den såkalte hesykastiske tradisjonen, hvor Jesusbønnen er en så viktig del. Her fikk Nil opplæring av Paisij Jaroslav, som senere ble igumen i det kjente Sergeijs Treenighetskloster. Av en eller annen grunn er Nil ikke fornøyd med den åndelige tilstanden ved klostret ved Kvitsjøen og han legger ut på en pilegrimsreise som tar ham til Det Hellige Land. Han besøkte også Konstantinopel og Athos. På Athos oppholder han seg i flere år. Her stiftet han bekjentskap med den patristiske litteraturen og han studerer de monastiske fedrene, som Antonius den Store, Efraim Syreren, Isak Syreren og Johannes Klimakos med flere.

Nil ble veldig fascinert av det eremittiske skita-livet, og på Athos får han et kall fra Gud om å bringe denne formen for klosterliv til Russland. Frem til nå var det eneboerlivet som var den fremtredende formen for monastisk liv i Russland, med Nil ble man introdusert for de små klosterfellesskapene.
Han vendte så tilbake til Russland et sted mellom 1473-1489 og grunnla et kloster ved Sora elven, derav hans navn. Men før det skjer bygger han sin egen tømmerkoie i skogen et stykke unna Kyrillos klosteret. Senere flyttet han enda lenger inn i ubebodd villmark, til et myrområde i sogen ved elva Sora øst for Volga. Her reiste han først et kors, før han bygde et lite kapell og et lita hytte.

Men han blir ikke alene lenge. Åndelige brødre, som søkte det samme som ham, fulgte ham ut i skogen og slo seg ned sammen med ham. Han måtte derfor bygge ny kirke to ganger. Brødrene bygget sine egne hytter et steinkast fra hverandre og kirken. Så kom de sammen til gudstjenester lørdag, søndag og på kirkens festdager. Gudstjenesten vekslet mellom lesninger fra Salmens bok og tekster av kirkefedrene.

Nil hadde en utstrakt skribentvirksomhet. Han var en sterk motstander av at klostre skulle være eiere av store landområder, og det gjorde ham upopulær i visse kretser. Han ville føre kirken tilbake til apostolisk kristen tro og praksis.

Det finnes en interessant skildring av Nil av Soras ødemark-kloster i Tatjana Goritsjevas bok: "Ropet fra Gulag. Kristent vitnesbyrd fra sovjetiske fangeleirer", Nye Luther forlag 1991, side 19-33. Boken kan sikkert lånes på et bibliotek. Tatjana Goritsjeva skilrer klosteret i dag. Det er ikke lenger i funksjon, men brukes som en instiusjon for mentalt syke.

Dagretreat i Toten frikirke

Førstkommende lørdag inviterer vi til ny "stille dag" i Toten frikirke (bildet). Tidspunktet er klokka 10.00-14.00. Dagen inneholder både Jesusmeditasjon, samtale over meditasjonsteksten og nattverdfeiring.

Alle er hjertelig velkommen til denne økumeniske samlingen som er den siste før sommerferien. Det gis en kort veiledning i Jesusmeditasjon og Jesusbønnen.

Presentasjon

Denne bloggen er viet vårt arbeid med retreater, seminarer og bøker og vil også være et sted hvor du finner artikler av oppbyggelig art om den tidlige kirken, ørkenfedrene, om både den tradisjonelle klosterbevegelsen og den nymonastiske, om bønn og disippelskap. Av og til vil du også finne bokomtaler og gjesteskribenter.

Jeg har lenge sett at det er et behov for å skille ut denne type stoff fra bloggen jeg har drevet siden 2006. Denne bloggen, som jeg kaller hovedbloggen: http://www.bjornolav.blogspot.com vil nå i all hovedsak være en nyhetsblogg og en blogg for teologisk refleksjon som ikke omhandler omhandler vårt økumeniske arbeid. Denne bloggen vil ikke bli oppdatert like regelmessig som hovedbloggen min, men hovedbloggen vil alltid annonsere når det finnes nye artikler på "monastisk".

Jeg håper du finner artiklene på denne bloggen nyttige for ditt trosliv.