Vårt liv er skjult med Kristus

"Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud."

- Apostelen Paulus
Kol 3,3

Visdom!

"Stillheten er den raskeste veien til kraft."

Nikitas Stithatos/PhilokaliaV

Marias hensovelse

Siden 100-tallet har Marias innsovning blitt feiret 15. august. Det er mange gode grunner til å minnes Herrens mor, hun som fødte Gud ordet. Så også hennes dødsdag. Det nye testamente lar oss slå følge med henne frem til pinsefestens dag i Jerusalem, men så blir de apostoliske skriftene tause. Men Johannes, når han skriver sitt evangelium, så forteller han om hvordan Jesus betror ham en helt spesiell oppgave:

"Ved Jesu kors sto hans mor... Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: Kvinne, dette er din sønn. Deretter sa han til disippelen: Dette er din mor."

Og så leser vi: "Fra da av tok disippelen henne hjem til seg."

Det må ha vært en spesiell tjeneste dette - å ta seg av hun som fødte verdens Frelser. Ingen andre har gjort noe lignende og ingen andre vil noensinne gjøre noe lignende. Joda, hun var en ganske alminnelig jødisk kvinne. Likevel ualminnelig fordi hun hadde båret Gud under kjolelivet!

Men også Maria, Guds mor, må en dag møte døden. Som alle oss andre.

Johannes, hadde passet på henne, tatt seg av henne, i sitt hjem i Efesos. Der er også her hun sovner inn i troen på Herren Jesus. De apostoliske skriftene forteller oss ingen ting som dette. Men dagen kom når det ble satt punktum for levd liv her på jorda.

Vi minnes henne, slik vi også er oppfordret til i de apostoliske skriftene:

"Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv." (Luk 1,42)

Det står at Elisabet ble fylt av Den Hellige Ånd "og ropte høyt" denne hilsenen.

Og Maria sa det slik: "Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig." (Luk 1,48)

Og det gjør vi.

15 noviser avla sine høytidelige løfter

15 noviser avla sine høytidelige løfter og trådte inn som medlemmer av Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby, da kommuniteten holdt sin festgudstjeneste i forbindelse med kommunitetens generalkapitel forrige søndag.

Det skjedde i vakre Vårdsnäs kyrka. Biskop Biörn Fjärstedt celebrerte, mens frikirkepastoren Lennart Thörn var predikant.

Jeg var så heldig å få være med under Generalkapitlet i fjor, men i år ble det av helsemessige årsaker ikke mulighet til å reise så langt. Jeg fornyet derfor mine løfter for det kommende året på forhånd. Å få tilhøre denne sammenhengen betyr mye for meg. 29. september 2007, på Erkeenglenes dag, ble jeg novise i Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, og 6. juli 2011 ble jeg medlem av kommuniteten. Det skjedde på minnedagen for Jan Hus.

Billedtekst: De 15 novisene avlegger sine høytidelige løfter. Foto: Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.

"Jeg lette ikke etter Ham - jeg ble funnet av Ham"

Boken "School for Prayer" skrevet av den ortodokse erkebiskopen, Anthony Bloom (bildet), skulle få avgjørende betydning for mitt eget bønneliv. På en enkel, lettfattelig måte, hjalp han leseren til å forstå hva bønn er og finne sin egen bønnerytme. Boken ble utgitt på engelsk første gang i 1970, så dette er en av de første bøkene jeg leste etter at jeg ble en kristen.

I dag feirer vi minnedagen til denne bederen.

"Jeg møtte Kristus som en person når jeg trengte ham for å kunne leve, og i det øyeblikket da jeg ikke lette etter Ham, ble jeg funnet; det var ikke jeg som fant Ham," forteller Anthony Bloom om hvordan han selv kom til tro. Da var han bare en tenåringsgutt.

Anthony Bloom, ble født i Lausanne, Sveits, 6.juni 1914. Sin barndom tilbrakte han i Russland og Persia, da hans far var medlem av det keiserlige russiske diplomatiet. Hans mor var søster til komponisten, Aleksandr Skrjabin. Familien måtte forlate daværende Persia under revolusjonen, der Anthony Bloom begynte på skole. Han studerte fysikk, kjemi og biologi ved universitetet i Paris og tok en doktorgrad i medisin.

Under 2.verdenskrig tjente han som offiser i den franske armeen helt frem til krigens slutt, som kirurg ved et sykehus i Paris, og deltok også i motstandskampen.

I 1943 avla han klosterløftet mens han ennå tjente som lege. I 1948 ble han presteviet og året etter kom han til England som ortodoks kapellan for The Fellowship of St.Alban and St.Sergius. I 1950 ble han så prest for den russiske forsamlingen i London. Ni år senere ble han vigd til biskop, og i 1962 ble han erkebiskop over den russiske kirken i Storbritannia og Irland. I 1963 ble han så exark for patriarken av Moskva i Vest-Europa og i 1966 metropolitt.

Midt oppe i alt dette arbeidet han for kristen enhet og viet seg til økumenikken. Men fremfor alt var og ble han en beder. Mange søkte til ham for åndelig veiledning, og de visste at i Anthony Bloom hadde de en trofast og brennende forbeder.

Anthony Bloom sovnet inn i Herren 4.august 2003.

Kristus og den fattige

"Hvis du ikke finne Kristus i tiggeren utenfor kirkedøren, finner du Ham heller ikke i nattverdbegeret."

- Hl.Johannes Chrysostomos

"Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa: Salige er dere fattige, Guds rike er deres. Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le...

Men ve dere rike, dere har alt fått deres trøst. Ve dere som nå er mette, dere skal sulte. Ve dere som nå ler, dere skal sørge og gråte..." (Luk 6,20-21 og v.24-25