John Stott - en av de mest markante skikkelsene i den evangelikale bevegelsen

Til lyden av Händels Messias sovnet John Stott stille inn 90 år gammel, 27. juni 2011. I dag er det hans minnedag.

Han var en av de mest markante skikkelsene den evangelikale bevegelsen har fostret. Som arkitekten bak Lausanne-erklæringen i 1974, hjalp han evangeliske kirker og bevegelser til å gjøre et veivalg hvor misjon og evangelisering ble satt øverst på prioriteringslisten, noe som skulle føre til at tusener på tusener fikk høre evangeliet.

I hele sitt vesen var John Stott en evangelist. Hans store pasjon og glede var å forkynne Guds ord. Så fikk han da også skryt fra selveste BBC for sin 'evne til å forklare kompliserte teologiske emner slik at vanlige folk kunne forstå det'. Magasinet Time rangerte ham i 2005 blant de 100 mest innflytelsesrike personene i verden.

Han var en typisk brite. Hans fulle navn var John Robert Walmsley Stott. Vokst opp i London. Født i 1921. Hans var var overlege ved sykehuset i Harley Street, og agnostiker. Hans mor var lutheraner. Hun tok med barna til den anglikanske All Souls kirken i Langham Place, like i nærheten av der de bodde. Senere skulle han selv bli prest i denne kirken, og her skulle hans gave som forkynner virkelig komme til sin rett.

John Stott var bare 17 år gammel da han kom til en levende tro på Herren Jesus. Det skjedde mens han studerte ved Rugby School. Da hørte han presten Eric Nash tale over emnet: 'Hva skal vi da gjøre med Jesus, han som kalles Kristus'. 17 åringen ble djupt grepet. Det avgjørende punktet for John Stott, var sa Eric Nash, siterte Åp 3,20: 'Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg'. Etter å ha hørt dette verset overga John Stott sitt liv til Gud.

Om dette møtet har han selv sagt følgende:

'Jeg hadde trodd på Jesus hele mitt liv. Men det var på en intellektuell måte. Han var på den andre siden av døren... Jeg var døpt, konfirmert, jeg gikk i kirken, leste min Bibel, hadde høye idealer, men jeg holdt Kristus på armlengdes avstand, holdt ham utenfor... Nå åpnet jeg døren for ham... Når jeg nå ser tilbake på dette som skjedde for over 50 år siden, så ser jeg at dette enkle steget jeg tok endret hele mitt liv...'

En stund etter dette begynte John Stott å studere teologi og ble ordinert til prest i Den anglikanske kirke.

Hele livet skulle han hevde Skriftens absolutte autoritet. Likevel tok han et oppgjør med en snever fundamentalistisk måte å forholde seg til Bibelen på og innførte en sakramentalistisk og liturgisk bevissthet blant evangelikale kristne.

To sider må nevnes når det gjelder John Stott: han var en ikke ubetydelig ornitolog. Han elsket å ta med seg kikkerten ut i det fri for å kikke på fugler, og skrev også bøker om dem. Og han valgte å forbli enslig livet ut. Å leve sølibatært var for ham et livskall.

Ved John Stotts død sa Billy Graham blant annet:

'Den evangelikale verden har mistet en av sine største talsmenn, og jeg har mistet en av mine nærmeste personlige venner og rådgivere. Jeg ser fram til å se ham igjen når jeg kommer til himmelen'.

Mens nære venner leste fra Bibelen og til tonene av Händels Messias sovnet John Stott stille inn. Da hadde han vært utilpass noen dager. Han døde av alderdom.

Apostelen Jakob - en martyr

Menighetens martyrhistorie er lang. Den strekker seg tilbake til urmenighetens dager. Den første som nevnes er diakonen Stefanus, den andre som nevnes med navn er apostelen Jakob. Vi leser om ham i Apg 12,1-2:

'På denne tiden la kong Herodes hånd på noen av menigheten, og mishandlet dem. Jakob, Johannes' bror, drepte han med sverd ...'

I dag er det minnedagen for apostelen Jakob, en av aller første disiplene som Jesus kaller. Han skulle utgjøre den innerste, mest betrodde, kretsen av disiplene. Sammen med Peter og Johannes, er det Jakob Jesus tar med seg når Han dekker opp datteren til synagogeforstanderen Jairus, når Han klatrer opp på Taborfjellet og i Getsemane.

Det er mens Jesus vandrer langs Galileasjøen at Han kaller Jakob og broren hans, Johannes. De to må ha vært noen temperamentsfulle unge menn den gangen, siden Jesus gav dem tilnavnet 'Tordensønnene'. Fra evangeliene minnes vi også at Jakob ville kalle ned ild fra himmelen over dem som nektet å ta imot Jesus i byen sin. Det er klart at du har igjen et godt stykke på veien til åndelig modenhet når du kan tenke slik!

Men Jakob skulle likevel bli en av søylene i den første menighetens tid, og som uredd sto for sannheten helt til han led martyrdøden. Regimet til kong Herodes Agrippa var brutalt.

Det finnes en legende knyttet til Jakobs navn. Før sin død skal han ha forkynt evangeliet i Galicia, og hans døde kropp skal ha blitt tatt vare på og skal ha blitt begravd på det stedet som kalles Santiago di Compostela. Hit vandrer den dag i dag tusenvis av pilegrimer. Legenden er fra 700-tallet og det er få ting som tyder på at det er noe annet enn en legende.

Den eneste frihet

'Sannheten er at det er bare en slags frihet - Kristi hellige frihet, hvori gjennom Han frir oss fra all synd, ondskap, fra djevelen.

Den binder oss til Gud. All annen frihet er en illusjon, for å si det rett ut: den er falsk, ja, den er når alt kommer til alt, slaveri'.

Hl.Justin Popovitsj

Maria fra Magdala - en plaget kvinne som møtte Jesus

Hun var en av de myrrabærende kvinnene, og fikk den ærefulle oppdraget med å fortelle disiplene at Jesus var oppstått fra de døde.

I dag er det minnedagen til Maria fra Magdala, eller Maria Magdalena, som vi også kjenner henne som.

Dermed er hun en av evangeliets budbringere, en høyt betrodd tjeneste i den tidlige kirkens historie. For hva kan vel være viktigere enn å bringe videre budskapet om at Kristus er oppstanden?

Hennes livshistorie er svært gripende. Evangeliene forteller oss at Jesus drev ut syv onde ånder fra henne, så hun hadde vært en svært plaget kvinne. Befridd fra sine demoner fulgte hun Jesus som en av hans disipler. Hun ble vitne både til Hans lidelse, død og oppstandelse. Og det er sammen med noen andre kvinner hun begir seg til graven med velduftende urter for å salve Jesu kropp.

Så langt kom hun ikke. Steinen som dekket inngangen til graven er rullet vekk. Evangelisten Johannnes forteller at Maria fra Magdala satte seg utenfor graven, og gråt. Hun  var djupt fortvilet over at noen kunne ha stjålet Jesu døde kropp. Hun tar mot til seg og kikker inn og får se to engler som sitter der hvor Jesu kropp har ligget. De spør henne hvorfor hun gråter, og Maria deler sin djupe fortvilelse med dem:

'De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham'.

Da står Jesus der. Maria forstår først ikke hvem det er. Hun tror det er hagevokteren. Det er når Jesus tiltaler henne med hennes navn: Maria! at hun forstår at det er Jesus.

Slik er det!

Når man har opplevd Frelseren så er det ingen som kan si ens navn som Ham.

Foreløpig reiserute høsten 2015

Her er en liten oversikt over noen av de møtene og seminarene jeg skal ha i høst. Det kan komme endringer på denne listen, men bruk den gjerne som en bønneliste! Det er jeg veldig takknemlig for.                            

På de fleste arrangementene og reisene er min kone, May Sissel, med. Som dere vet har jeg store utfordringer med min helse, så jeg er helt avhengig av at hun eller noen annen er med meg som reisefølge. Jeg trenger praktisk hjelp til mange ting. Be gjerne om at Gud skal gi meg nåde og styrke, og om beskyttelse når vi reiser. Be gjerne også om en medarbeider som kan reise sammen med meg, når May Sissel ikke kan. Alle avtalene som er inngått på listen her er inngått med det forbehold at møtene kan avlyses om min helsetilstand er slik at jeg ikke klarer å gjennomføre dem. Men Gud har til nå gitt den styrken jeg trenger, selv om jeg må hvile mye mellom 'slagene'. Jeg har bestemt meg for at så lenge jeg klarer å stå på beina, så skal jeg holde fram med møtevirksomheten.

Torsdag 6.august: På Kristi forklarelsesdag, den store og strålende Kristusfesten i både Øst og Vest, holder jeg bibeltime i Slottskapellet på Bjärka Säby, Sverige.

Søndag 16. august taler jeg på Skumsjøstevnet, som er et årlig arrangement som Normisjon og Toten Frikirke står bak.

Søndag 23. august taler jeg på gudstjenesten i Brumunddal baptistmenighet kl.11.00

Fredag 28.-Søndag 30. august: Seminar om bønn i Kragerø i samarbeide med Metodistkirken, Frikirken og Pinsemenigheten.

Tirsdag 1. september taler jeg på Bønn for Follo, som er et samarbeide med pinsemenighetene i området. Arrangementet begynner kl.19.00

Mandag 2. september: Seminar om bønn i Pinsekirken, Kolbotn, kl.19.00.

Lørdag 12-Søndag 13. september: Seminar om bønn i Vikna baptistmenighet.

Lørdag 26.-Søndag 27. september: Seminar om bønn i Skien. Skien frikirke står som arrangør.

Lørdag 3.-Søndag 4. oktober: Seminar om bønn i Oslo. Den frie evangeliske forsamling i Møllergaten 40 står som arrangør.

Søndag 11.oktober kl.11.00 taler jeg i gudstjenesten i Råde frikirke

Lørdag 17.- Søndag 18. Seminar kl.15.00 og 18.00 begge dager i Sannhetens Ord Bibelsenter i Slemmestad, sammen med Kari Holmås.

Lørdag 24.-Søndag 25. oktober: Seminar om bønn i Steinkjer baptistmenighet

Søndag 8. november: Gudstjeneste i Brumunddal baptistmenighet kl.11.00

Menigheter som ønsker besøk, enten det gjelder bønneseminar eller enkeltmøter kan skrive til: bjornolav58@gmail.com eller ringe 90525875.

'Gud ta mot meg som en røkelse som stiger opp foran Deg'

Kirken har gitt oss mange gode kvinnelige forbilder. Makrina den yngre er en av dem. Så er hun da også en den tidlige kristenhetens mest betydelige åndelige mødre. I dag er det hennes minnedag.

Så hadde hun da også litt å slekte på! Hun var nemlig den eldre søsteren til ingen ringere enn Basilios av Cæsarea, Gregor og Nyssa og Peter av Sebaste!

Broren hennes, Gregor av Nyssa skrev en biografi om sin søster, og skriver at det var hun som resten av familien til en djupere overgivelse til Gud. Etter at faren døde, overtalte hun sin mor til å gå i kloster. Selv var hun ikke mer enn 12 år da hun bestemte seg for et monastisk livskall.

På familienes eiendom i Pontos i Kappadokia ble det bygget et kloster. Dette klosteret var et kloster for både menn og kvinner, om bodde i en viss avstand fra hverandre i sølibat, men samtidig i fellesskap. På mange måter en modell for en del av vår tids monastiske kommuniteter, som ofte er et fellesskap av både enslige og familier, men med felles kall til å leve i bønn og enkelhet.

Makrina den yngre, født i år 330, ble bare 53 år gammel. Når hun døde hadde hun en bønn på sine lepper: at Gud måtte ta imot henne som 'en røkelse som stiger opp foran Deg'.

Billedtekst: Makrina den yngre holder frem et ikon hvor hennes tre brødre er avbildet.

Den fåmælte bederen

Denne lørdagen feirer vi minnet om Abba Pambo (303-373). Han tilhører første generasjon av ørkenfedre. Det er abba Pambo som en dag ble oppfordret til å si noen velvalgte ord til patriarken av Aleksandria, Theofilos, som var kommet på besøk. Da gav abba Pambo et svar som for all ettertid viser oss betydningen av et det ikke er ordene som teller, men livet vårt:

'Hvis han ikke blir oppbygget av min taushet, så blir han slett ikke oppbygget av min tale'.

Abba Pambo var tydelig påvirket av sin åndelige far, Antonios den store. Hieronymos, som er opphavsmannen til Vulgata, den latinske oversettelsen av Bibelen fra gresk og hebraisk, kaller abba Pambo for 'ørkenens mester'.

Abba Pambo er først og fremst kjent som beder. I ørkenen levde han et liv i bønn, faste og arbeid. Han spiste aldri annet brød enn det han hadde tjent til, og han var mer fåmælt enn de fleste av de som kalles ørkenfedre og ørkenmødre. Det kan ha sammenheng med at det første ordet hans åndelige veileder gav ham var Salme 39,2:

'Jeg sa: Jeg vil vokte min vei så jeg ikke synder med tungen; jeg vil sette munnkurv på meg ...'

Etter å ha fått dette ordet sa abba Pambo til sin åndelige veileder:

'Det er nok for i dag!'

Så gikk han sin vei for å grunne på det ordet han hadde fått. Seks måneder senere kom han tilbake for å fortsette å lytte til undervisningen hans åndelige veileder gav!

Trenger hjelp til å skifte tak på Stabburet - overnattingsstedet på Kristi himmelfartskapellet

Denne måneden begynner arbeidet med å skifte tak på Stabburet på Øvre Strømstad bønnetun. Stabburet ligger ved siden av Kristi himmelfartskapellet, og er overnattingssted for de av våre gjester som vil tilbringe en dag eller to i stillhet og bønn på dette stedet.

Det er Victor Otet, som bygget ferdig Kristi himmelfartskapellet, som skal gjøre jobben. Han har med seg en av sine brødre fra Romania.

Å stifte tak - som må gjøres på grunn av råteskader - er et betydelig økonomisk løft for en liten venneforening som vår. Gaveinntektene vi mottar gjør at det akkurat går rundt med de utgiftene vi har til strøm og nødvendige innkjøp. Ingen av oss mottar noen form for lønn for arbeidet, som gjøres her hver eneste uke.

Derfor er vi frimodige og spør om du kunne tenke deg å gi oss en håndsrekning med taket.

Små og store gaver kan gis via bankgiro: 1604.14.64406

Billedtekst: May Sissel og meg fotografert i bønnehagen ved siden av Kristi himmelfartskapellet.

Tidsaktuelle Benedikt av Nursia

Kanskje mer enn noensinne er Benedikt av Nursia aktuell!

På 1990-tallet skrev den skotske filosofen Alasdair MacIntyre, kjent for sitt bidrag til moralsk og politisk filosofi, men også for sitt forfatterskap innen historie og teologi, om den troskrisen Vesten nå opplever. I boken 'After Virtue' skriver han at skal vi møte det åndelige mørket vi nå opplever, så tenker MacIntyre seg dannelsen av små fellesskap med motstandskraft til å ta vare på og videreføre den moralske og åndelige arven inn i framtiden. I den sammenheng trekker han frem Benedikt av Nursia, som et forbilde.

I går feiret vi minnet om denne Benedikt. I mer enn 1500 år har den hellige Benedikts regel vært et av Europas grunnleggende kulturbærende elementer. Fremdeles lever mange mennesker etter den, både i klostre og i de nye monastiske kommunitetene. Hva angår troens overlevelse i et fremtidig Europa preget av enda større intoleranse og forfølgelse av kristne enn vi nå ser, så vil disse små nymonastiske fellesskapene eller kommunitetene ha helt avgjørende betydning! Her vil troen ikke bare tas vare på, men leves ut i folks hverdager. Slik menigheten en gang startet med husmenigheter, slik vi den overleve som en martyrkirke - i visse tilfeller - under jorden. Mens troen overgis og frafallet rammer kirkesamfunnene. Allerede i dag blør de protestantiske kirkene i hele Europa, og sårene ser ikke ut til å leges.

Benedikt er blitt kalt den vesterlandske klosterbevegelsens far. Han vokste opp i den lille byen Nursia, som ligger omtrent midt i Italia, og på slutten av 400-tallet sendes han av sine foreldre til Roma for å studere. Han trives ikke noe særlig godt i storbyen. Benedict er bærer en en djup og sterk lengsel etter Gud, han drives til bønn. Derfor begav han seg opp i fjellene for å søke Gud. Her skulle han også finne en klok åndelig veileder, Romanus. Benedikts hjem ble en grotte i villmarken. I ørkenfedrenes ånd ble han fostret til et liv i helhjertet overgivelse og bønn.

Det gikk ikke lenge før ryktene begynte å gå om denne bedende mannen. Et kloster i nærheten ville gjerne ha ham som sin abbed. Han takker ja, begynner å reformere klosteret, men oppdager ganske raskt at dette vil disse munkene ikke vite noe av. Det ble bråk, og Benedikt trekker seg tilbake til sin hule.

Men nå begynner unge mennesker å flokke seg rundt ham. Han er ikke riktig tredve år en gang, men hans liv bærer en slik kraft i seg, at de som søker ham opp dras mot ham. Snart er det så mange at han må organisere dem i små kommuniteter. Benedikt utpeker en leder for hvert av dem og tar selv ansvaret for opplæringen av novisene.

Det andre vi forbinder med Benedikt er ordene 'ora et labora' - be og arbeid. Formuleringen finnes likevel ikke i hans klosterregel, men de sammenfatter likevel den livsholdningen som kom til å prege de som skulle få navnet benediktinere.

En av de tingene som utledes direkte fra klosterregelen, og som ikke minst taler inn i vår egen samtid, er understrekningen av ordet 'stabilitet'. Vi lever jo i en rotløs tid, som mer enn noe annet trenger til stabilitet. Det er blant annet på grunn av rotløsheten, at troen forvitrer. I de små kommunitetene skapes den stabiliteten som trengs for å bli værende, både bokstavelig, og i overført betydning. Selv om konferanser og store møter kan være inspirerende og viktige for å få impulser, leves dog troen ut blant naboer og arbeidskamerater.

Profeten Boisil

I går kunne vi feire minnet om Hl.Boisil, en profetisk røst blant kelterne.

Det er ikke så mye vi vet om ham. Vi kjenner ikke til når han ble født, men han ble født i Northumbria i England, og fikk sin monastiske opplæring av hl.Aidan. Selv fikk han være åndelig veileder for en annen av de store keltiske hellige, Cuthbert.

Han var først munk, senere prior i Melrose Abbey, som var en avlegger av klosteret på Lindisfarne. Det var den åpenbare helligheten til Boisil som dro den unge Cuthbert til Melrose Abbey, i stedet for den berømte øya Lindisfarne. Han kom hit i år 651.

'Tilfeldigvis' sto Boisil i klosterporten når Cuthbert ankom Melrose Abbey. Etter å ha hilst på hverandre, gikk Cuthbert inn i klosterkirken for å be. Kirkehistorikeren Bede forteller at 'Boisil hadde en sterk intuisjon av den høye graden av hellighet som denne unge mannen ville være bærer av i årene som skulle komme'. Han sa til de andre munkene som sto rundt ham: 'Se, Herrens tjener!'

Eata, som var abbed i Melrose Abbey, ga snart Cuthbert tillatelse til å tre inn i klosterfellesskapet. Boisil skulle etterfølge Eata som abbed i år 659.

Det var Boisil som skulle gi Cuthbert innføring i Den Hellige Skrift, og lærer og elev skulle bli gode venner. Begge skulle reise rundt i landsbyene som omkranset klosteret for å forkynne Guds ord for lokalbefolkningen. De syke og plagede ble brakt til Boisil for at han skulle be for dem. Mange ble helbredet gjennom hans forbønn, helbredende urter og en saltholdig kilde.

Hans samtidig ble sterkt grepet av hans profetiske forutsigelser. Tre år før den store pesten i år 664 forutså han det som skulle skje. Blant annet at han selv skulle dø, men at Eata skulle overleve ham. Når pesten rammet, ble også Cuthbert syk, men Boisil profeterte at han kom til å overleve. Han forutså også at Cuthbert ville bli biskop og utrette store ting for kirken. Man antar at Boisil døde 7. juli 664.

'Vi tilber Deg, vår Gud, for Din gave til å skjelne ånder og for de profetiske etterfølgerne av Kristus. Hjelp oss til å anerkjenne deres gave og arbeide sammen med dem for fremme av Ditt kjærlighetens rike. Amen'.

En bønn som beskriver spennvidden i troen

'Solen og skyene, enkelheten og dybden, klarheten og mysteriet, det spisse og det flate, det gamle og det nye, rettferd og nåde, nærværet og fraværet, smerten og ekstasen, slutten og begynnelsen, spørsmålene og løftenes oppfyllelse - jeg priser Deg, Herre Gud, Far, Sønn og Hellig Ånd, for hvem Du er og for alle de veier Du åpenbarer Deg selv og fullfører Dine gode hensikter. Amen'.

Professor emeritus, Howard Snyder. Metodist. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Bibelleseplan juli

For å hjelpe til med den regelmessige Bibellesningen vil jeg hver måned fremover presentere 'denne månedens' bibellesningsplan.

Denne planen er utarbeidet av den skotske forkynneren, Robert Murray McCheyne (1813-1843). Følger du denne planen leser du gjennom Bibelen på ett år:

Morgen:
1: Jos 3 og Salme 126-128
2: Jos 4 og Salme 129-131
3: Jos 5-6 v5 og Salme 132-134
4. Jos 6,6-27 og Salme 135-136
5. Jos 7 og Salme 137-138
6. Jos 8 og Salme 139
7. Jos 9 og Salme 140-141
8. Jos 10 og Salme 142-143
9. Jos 11 og Salme 144
10. Jos 12-13 of Salme 145
11. Jos 14-15 og Salme 146-147
12. Jos 16-17 og Salme 148
13. Jos 18-19 og Salme 149-150
14. Jos 20-21 og Apg 1
15. Jos 22 og Apg 2
16. Jos 23 og Apg 3
17. Jos 24 og Apg 4
18. Dom 1 og Apg 5
19. Dom 2 og Apg 6
20. Dom 3 og Apg 7
21. Dom 4 og Apg 8
22. Dom 5 og Apg 9
23. Dom 6 og Apg 10
24. Dom 7 og Apg 11
25. Dom 8 og Apg 12
26. Dom 9 og Apg 13
27. Dom 10-11,1-11 og Apg 14
28. Dom 11,12-40 og Apg 15
29. Dom 12 og Apg 16
30. Dom 13 og Apg 17
31. Dom 14 og Apg 18

Kveld:
1: Jes 63 og Matt 11
2: Jes 64 og Matt 12
3. Jes 65 og Matt 13
4. Jes 66 og Matt 14
5. Jer 1 og Matt 15
6. Jer 2 og Matt 16
7. Jer 3 og Matt 17
8. Jer 4 og Matt 18
9. Jer 5 og Matt 19
10. Jer 6 og Matt 20
11. Jer 7 og Matt 21
12. Jer 8 og Matt 22
13. Jer 9 og Matt 24
14. Jer 10 og Matt 25
15. Jer 11 og Matt 26
16. Jer 12 og Matt 27
17. Jer 13 og Matt 28
19. Jer 14 og Mark 1
20. Jer 15 og Mark 2
21. Jer 16 og Mark 3
22. Jer 17 og Mark 4
23. Jer 18 og Mark 5
24. Jer 19 og Mark 6
25. Jer 20 og Mark 7
26. Jer 21 og Mark 8
27. Jer 22 og Mark 9
28. Jer 23-24 og Mark 10
29 Jer 25 og Mark 11
30 Jer 26 og Mark 12
31 Jer 27 og Mark 13

Bønn om Herrens veiledning i dag

'Å, Herre, jeg setter min lit til Din kloke og komplekse forsørgelse. Bli i alle mine 'tilfeldige' opplevelser, tanker og møtepunkter i dag.

Jeg ber om at jeg må veiledet av Deg og bli en mulighet for Deg til at Din forvandlende nåde kan flyte gjennom meg. Det ber jeg om. Amen.

Professor emeritus Howard Snyder. Metodist. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen.

Bønn i treenighetstiden

'Hærskarenes Gud, Du er i sannhet en Mektig stridsmann. Den blodrøde vredes Gud, lik vin øst ut mot ondskapen. Jeg tilber Deg i dag.

Kjærlighetens Gud, vrede og rettferdighet, hellige Treenighet, den som trofast skaper og holder sine løfter.'

Professor emeritus, Howard Snyder. Metodist. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen.

En bønn til den treenige Gud

'Herre Gud, velsignede Treenighet, Hellige Ånd, jeg tilber Deg.

Takk for Ditt nærvær - men hold meg oppe også i Ditt fravær. Når bønn synes som en en-veis kommunikasjon og jeg lengter etter å høre Din stemme eller se Deg eller føle Din styrke eller trøst, hjelp meg da til å stole på og hvile i Dine løfter og ta til meg føde fra Ditt ord.

Jeg ber gjennom Jesus Kristus, Det levende Ord. Amen'.

Professor emeritus, Howard Snyder. Metodist. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen.