Gjestfrihetens dag

Dette er en dag hvor gjestfrihet settes i høysetet i det vi minnes det gode vennskapet mellom Marta, Maria, Lasarus og Jesus.

De tre søsknenes hjem i Betania var et fristed for Jesus, hvor Han kunne få rom til å puste ut, og hvile fra alle forventningene så mange mennesker hadde til Ham. Hjemmet i Betania er jeg sikker på var et sted for latter og god mat. Tenk å høre til Jesu venner og være Hans vertskap! Evangelisten Johannes forteller: 'Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarud bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham ...' (Joh 12,1-2)

Det er mange kirker - og ikke minst klostre - som feirer dagen til minne om Marta, Maria og Lasarus. Et av særpregene ved klostrene er jo nettopp gjestfriheten.

Det var et spesielt forhold mellom Jesus og Lasarus. Søsterene satte ord på dette etter at Lasarus var blitt dårlig. De sendte bud på Jesus med følgende beskjed: 'Herre, han som du er så glad i, er syk'. (Joh 11,3)

Jesus trengte et slikt vennskap. Det forteller meg hvor viktig det er at en selv ikke lever for seg selv, men ser betydning av hva andre kan tilføre ens eget liv, og hva en kan dele med andre.

Er vårt hjem et gjestfritt hjem?

I Rom 12,13 heter det: '... legg vinn på gjestfrihet'.

Og i Hebr 13,2: 'Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det'.

Jakob - bror til Johannes og martyr

De var to brødre. En av dem skulle bli nærmere 100 år gammel. Den andre skulle dø som martyr for troen på Jesus. De var ikke mors beste barn. Jesus gav dem tilnavnet 'tordensønnene'. Sikkert med rette. Deres temperament løp av med dem. En dag ville de to be Gud sende ild fra himmelen for å fortære noen de ikke likte!

I dag feirer vi minnet om den ene: Jakob den eldre, for det fantes to med navnet Jakob i Jesu følge. Denne vi nå snakker om var bror til Johannes.

Evangeliene forteller oss at Jesus vandret langs Galileasjøen en dag. Det er helt ved startfasen av Hans jordiske tjeneste. Jesus treffer på Jakob og hans bror Johannes. De har vært ute å fisket. I det de klargjør fiskeredskapen for neste fangst, kaller Jesus dem til å bli Hans disipler. Det må ha vært et helt spesielt møte mellom de tre. Jesu ord har slik dragningskraft på begge disse to brødrene, at de lar båt og redskap ligge - ja, de forlater til og med sin far:

'Han kalte dem, og straks forlot de båten og faren og fulgte ham ...' (Matt 4,22)

Det var mange som etter hvert fulgte Jesus. Vi kan dele dem inn i tre ulike kretser. Først så har vi den store hopen med mennesker som fulgte Ham. Så de 12, men blant disse 12 fantes det også en indre krets, de som sto Jesus aller nærmest: Det var Peter, Johannes og Jakob den eldre. Han kaltes så for å skille ham fra den andre med samme navn. Disse tre var med Jesus oppe på Tabor, på Forklarelsesberget, de våket med Jesus i Getsemane, og når Jesus skulle vekke opp datteren til synagogeforstanderen Jairus, så var det disse tre Han tok med seg.

Brødrene Jakob og Johannes var så opptatt av seg selv at de gjerne ville ha en sentral plass i Guds rike. De ville gjerne få sitte nærmest Jesus når han bød til bords. Jesus sa til dem: 'Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg drikker?'

Det skulle skje store forandringer i livene til de to brødrene. Begge skulle bli forvandlet til Kristi bilde. Johannes gjennom et langt liv. Jakob skulle gå martyrveien: Han ble den første av apostlene som gav livet sitt for Jesus. Straks før påske i år 42 henrettes han med sverd under Herodes Agrippas brutale regime:

'På den tiden la kong Herodes hånd på noen i menigheten og fòr hardt fram mot dem. Jakob, bror til Johannes, ble henrettet med sverd'. (Apg 12,1-2)

Tradisjonen som forbinder Jakob med Spania er fra 700 tallet og er en legende. I følge denne skal Jakob ha forkynt evangeliet i Galicia, og hvor hans kropp skal være begravd i Santiago de Compostella.

Vakre ikoner til salgs

Endelig finnes det en enkel måte å skaffe seg kvalitets-ikoner på. Den svenske ikonmaleren, Robin Johansson, som er knyttet til den økumeniske kommuniteten i Bjärka Säby, har åpnet en nettside hvor man kan få kjøpt både håndmalte og trykte ikoner.

De trykte ikonene (avbildet her) er også et håndverk. Samtlige finnes i formatet 48x60. De er laget i tre og den røde kanten er håndmalt med riktig eggtempera. Det er festet en lærreim bak, som går det enkelt å henge dem opp på veggen, og de er lakkert som gjør at de varer lenger. Som med mange av de andre ikonene Robin Johansson lager kommer inspirasjonen også her fra Bose klosteret i Italia.

De trykte ikonene som også er stemplet med Robins eget stempel som viser at dette er hans arbeid.

Prisen er fra 249 til 399 sv.Kr.

Nettsiden hvor du forøvrig finner mye godt lesestoff finner du her:

http://www.ikonverkstaden.se/E8623490-F0B1-47A6-B8EC-CBE4C25A3069.html

Johannes Cassian - en åndelig veileder

I dag feirer vi sammen med våre keltiske venner, Hl.Johannes Cassian (360-435). Han var munk i Betlehem og Egypt før han slo seg ned i Marseilles hvor han grunnla to klostre, et for kvinner og ett for menn. Hans forfatterskap har betydd svært mye for det monastiske livet, og har hatt enorm innflytelse. Benedikt av Nursia lærte av Cassian når han skrev sine berømte regler.

Hl.Johannes Cassian ble født Danube deltaet eller nåværende Dobrogea i Romania, omlag år 360 e.Kr. I år 382 trådte han inn i et kloster i Betlehem, og etter å ha vært der i flere år fikk han tillatelse til å forlate klosteret og reise sammen med sin venn, Hl.Germanus av Dobrogea, for å besøke ørkenfedrene i Egypt.

Han forble i Egypt frem til år 399, bortsett fra en kort periode hvor han var tilbake i Betlehem, for å bli løst fra sine forpliktelser der. Fra Egypt dro han sammen med Hl.Germanus til Konstantinopel, hvor de møtte Hl.Johannes Chrysostomos, som ordinerte Hl.Cassian til diakon. Johannes Cassian forlot Konstantinopel i år 403 etter at Chrysostomos var gått i eksil, og satte seil for Marseilles, hvor han ble ordinert som prest og grunnla de to klostrene jeg allerede har nevnt.

Johannes Cassian er kjent for sine bøker, som på svensk har fått titlene: Det rene hjärtat, Det vidgade hjärat, Hjärtats ro: http://www.artos.se/?s=Cassian

Johannes Cassian advarte mot overdrivelsene hos Augustin med hensyn til Pelagianismen uten å referere direkte til hans navn.

Han døde fredfullt i år 435.

En apostel for apostlene

Det er en av de som i kirkelig tradisjon hører med blant de såkalte 'myrrabærende kvinnene' vi feirer i dag.

Maria Magdalena har fått navnet sitt fra Magdala, en by på vestsiden av Genesaretsjøen, litt nord for Tiberias. Livet hadde sannelig vært utfordrende. Både Matteus, Markus, Lukas og Johannes forteller at Jesus drev syv onde ånder ut av henne. Etter denne dramatiske hendelsen hørte hun med i kretsen rundt Jesus, hvor hun tjente Ham hengivent. Når Jesus korsfestes er hun blant de som står aller nærmest korset. Matteus forteller:

'Det var også mange kvinner der, som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. Blant dem var Maria Magdalena ...' (Matt 27,55)

Maria Magdalena var også oppstandelsesvitne. Matteus forteller:

'Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven ...'(Matt 28,1)

Johannes forteller også om hennes møte med Jesus:

'Men Maria sto like utenfor graven og gråt. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven. Da fikk hun se to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 'Hvorfor gråter du, kvinne?' spurte de. Hun svarte: 'De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham'. I det sammen snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. 'Hvorfor gråter du, kvinne?' spør Jesus. 'Hvem leter du etter?' Hun trodde det var gartneren og sa til ham: 'Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg'. 'Maria,' sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: 'Rabbuni' - det betyr mester. Jesus sa til henne: 'Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til mine søsken og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud'. Da gikk Maria Magdalena av sted og da til disiplene: 'Jeg har sett Herren!' Og hun fortalte hva han hadde sagt til henne'. (Joh 20,11-18)

Når hun sprang til apostlene med denne nyheten ble Maria 'en apostel for apostlene' sier den kirkelige tradisjonen. Hun er et forbilde for oss både fordi hun viste slik tjenestevillighet overfor Jesus og Hans disipler, og fordi hun straks utførte det Jesus ba henne om. I vestlig tradisjon har blant annet Gregor den store på 500-tallet identifisert Maria Magdalena med kvinnen Lukas forteller om, som til tross for sine mange synder, viste slik kjærlighet etter at hun var blitt tilgitt.

Er dette hulen profeten Elia flyktet til?

Med tanke på uhyrlighetene som skjer i dagens Syria, la oss huske våre trossøsken i våre forbønner daglig - og minnes den rike jødiske og kristne arv som finnes i dette landet.

I landsbyen Macarat lokalisert rett utenfor Sednaya som ligger i utkanten av Damaskus, hovedstaden i Syria, finner vi et klippe-kapell som er dedikert til profeten Elias. Lokale arbeidere oppdaget denne klippehulen i 1982.

På klippeveggene finnes det malerier som er datert til første halvdel av 13 århundre og skal være malt av en bysantinsk-kypriotiske mester. Det sies at denne klippe-hulen er stedet hvor profeten Elia rømte til når han måtte skjule seg for Jesabel, som hadde bestemt seg for å drepe ham.

Kapellet i klippehulen har tilhørt den gresk-ortodokse kirke, men tilhører i dag Den melkitiske kirke, det vil si Den gresk-katolske.

Lyshymnen

I den liturgien vi bruker når vi feirer nattverd i Kristi himmelfartskapellet, finnes også Phos Hilaròn, Lyshymnen eller Lysets Kilde. I vår tid har den fått sin renessanse gjennom den franske komponisten Andre Gouzes. Opprinnelsen tilskrives Athenogenes (bildet) fra 300-tallet.

Athenogenes var biskop under en av de hardeste forfølgelsene i den tidlige kirken, under keiser Diocletian. Tradisjonen sier at Athenogenes skrev hymnen på vei til sitt martyrium. Den ble omarbeidet noe av Sofronios av Jerusalem på 500-tallet, og en del liturgiske bøker angir derfor ham som dens forfatter.

Basileios omtaler Phos Hilaròn som en elsket hymne i kirken og sier at den er av gammel dato. På denne tiden ble en brennende lampe holdt ved like i Jesu tomme grav. Ilden var et symbol for Jesus som verdens lys. Mens man sang Lyshymnen ble et lys tent fra den brennende lampen og ble ført ut av graven som et tegn på den oppstadne Kristus.

Her kan du lytte til hymnen: http://www.youtube.com/watch?v=fd7kcQaDbKg
Her kan du lytte til Phos Hilaròn med svært vakre bilder til. Sangen begynner etter en tid:
http://www.youtube.com/watch?v=QA_W6ULCe9c

Be og arbeid

En pastorkollega av meg, med samme kirkesamfunnsbakgrunn som min egen, Jonathan Wilson-Hartgrove, som er en av de mest kjente representantene for den såkalte nymonastiske bevegelsen, gav i fjor ut en modernisert utgave av Benedikts regel.

For Benedikt av Nursia (480-543) er for alle! For ortodokse, katolikker og protestanter. Han er ikke bare forfatter av klosterregelen, men med rette må han kunne si at han er også den vestlige klosterbevegelsens far. Vi sier heller ikke for mye når vi sier at Benedikts regel - som er en samling av regler i 73 kapitler som omhandler både åndelig og praktisk veiledning til et liv i Kristi etterfølgelse - har vært med på å forme det Europa vi kjenner. Ingen annen bok har gjort det.

Benedikt var født i den lille byen Nursia i det sentrale Italia. Mot slutten av 400-tallet sendes han av sine foreldre til Rom for å studere der. Det mektige romerske imperiet var ikke mer, og kirken sto det heller ikke så bra til med. Den var sekularisert og troen var for mange bare noe utvendig. Det indre livet manglet vitalitet. I Rom går Benedikt rundt og kjenner seg fremmed. Han bærer på en djup lengsel etter Gud. Han forlater byen.

Og begir seg opp i fjellene for å be. For å søke Gud. Der treffer han på en eldre munk, Romanus, som blir hans skriftefar og åndelige veileder et par års tid. I villmarken rundt Subiaco gjør han en grotte til sitt hjem. I ørkenfedrenes ånd fostres han der til rikt liv med Gud hvor Kristus vinner mer og mer skikkelse i ham.

Han hører om et kloster i nærheten som er forfalt. Klosterbrødrene der sender bud på ham og spør om ikke han kan bli deres leder. Det innebærer slutten på et liv i stillhet for Benedikt. Men han blir ikke lenge her. Når Benedikt, som ennå ikke var fylt 30 år, innledet sin reform i klosteret, ble det for mye for brødrene, som hadde vært vant til et nokså bedagelig liv. De angret på at de hadde ansatt den nidkjære eneboeren.

Den ene konflikten avløste den andre. Benedikt velger å forlate dem med ordene: 'Søk en abbed som passer dere. Selv kan jeg ikke gjøre mer for dere'. Det er ingen tvil om hvem som tapte på dette!

Benedikt vender tilbake til grotten i Subiaco. Nå begynner ikke minst stadig flere unge å søke ham opp for å få del i hans åndelige veiledning. Snart ble disse så mange at han begynte å dele dem inn i ulike kommuniteter, og valgte så noen av dem til å lede disse. For sin egen del tok han hånd om novisene ved siden av å ha det overordentlige ansvaret for alle disse kommunitetene.

Dette er utgangspunktet for det som skulle bli til Benediktinerne. Denne ordenen ble ikke grunnlagt av Benedikt selv. Det var benediktinermunker som fulgte med Hl.Sunniva til Selja, så her har vi en spennende link til vår kristne arv i Norge.

Stabilitet og kontinuitet ble nøkkelord som skulle prege denne bevegelsen. Ord som vi trenger å hente frem igjen i vår rotløse tilværelse.

Ora et labora - bønn og arbeid - er et uttrykk som ofte forbindes med benediktinerne. Men man leter forgjeves for å finne akkurat de ordene i klosterregelen. Likevel sammenfatter de veldig godt den livsholdning Benedikt gjorde til sin.

Det er en forbindelse via skriftene til Johannes Cassianus som igjen var inspirert av ørkenfederene til Benedikt av Nursia. Det er vel derfor de er så slitesterke ordene i hans regel.

Boisil - abbeden med profetisk gave

Sammen med våre keltiske venner kunne vi i går feire minnet om Hl.Boisil, en av de første generasjoners munker i Skottland, født på den hellige øya Lindisfarne og død i 661.

Det er ikke så mye vi vet om ham, og alt vi vet, kommer fra en kilde: kirkehistorikeren Bede. Han fikk sin informasjon fra Sigfrid, en munk fra Jarrow, som igjen hadde fått sin opplæring av nettopp Boisil, da denne var prior i klosteret i Melrose. Boisils ry kommer fra det forhold at den legendariske Cuthbert var hans elev.

Det var en hellige Eata, som hadde fått sin monastiske opplæring av Hl.Aidan, som var abbed i Melrose mens Boisil var der. Det er interessant å se hvordan de keltiske kristne hentet sin inspirasjon fra ordningen med disipler eller lærlinger. Man ble opplært av en som hadde gjort seg erfaringer på troens vei, og igjen lærte man andre. I den keltisk monastiske tradisjonen opplever vi kontinuiteten i disippelskapet. Her har vi utvilsomt mye å lære.

Det var den synlige helligheten i livet til Boisil som dro den unge Cuthbert til Melrose Abbey, i stedet for til det da mer kjente monastiske samfunnet på Lindisfarne. Cuthbert kom hit i år 651. Nå forholdt det seg slik at Boisil sto i klosterporten når den unge mannen ankom klosteret. Cuthbert gikk rett til klosterkirken for å be. Bede skriver at Boisil intuitivt kjente på seg at denne unge mannen kom til oppnå en høy grad av hellighet senere i livet. Til de som sto rundt ham, sa han: 'Se, Herrens tjener'. Eata, abbeden gav tillatelse til at Cuthbert kunne tre inn i den monastiske kommuniteten i Melrose. I år 659 skulle Boisil overta som abbed for klosteret etter Eata.

Det var fra Boisil at Cuthbert lærte å kjenne Den Hellige Skrift, elev og lærer ble gode venner. Begge reiste rundt i landsbyene som omgav Melrose og forkynte Guds ord. De syke ble brakt til Boisil for at han skulle be for dem, eller lege dem med sine urter. Boisil hadde profetisk gave, noe mange av hans samtidige snakket om og var imponert over. Han forutså blant annet den store pesten i år 664 og at han selv skulle dø av den. Hvilket også skjedde. Men før dette profeterte han at Cuthbert kom til å bli utnevnt til biskop med stor innflytelse over kirken. Hvilket også skjedde.

Maleriet viser Hl.Boisil som tar imot den unge Cuthbert.

Hymnologen og gudstjenestefornyeren Andreas av Kreta

Det er under sin første misjonsreise at apostelen Paulus ankommer Kypros. Etter å ha vært utsendt av Den Hellige Ånd, og etter at menigheten i Antiokia hadde 'fastet og bedt og lagt hendene på dem ... drog de ned til Seleukia og reiste derfra til Kypros', leser vi i Apg 13,3-4)

I dag feirer vi en av dem som fikk stå i kirkens tjeneste nettopp på denne øya i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.

Andreas av Kreta (660-740) er mest kjent for å ha introdusert en ny form for sang i gudstjenesten, den poetiske genren som kalles kanon.

Vi snakker egentlig om et bibelstudium i form av sang - en type hymne som blant annet særpreges av at den er opptatt av sammenhengen mellom Det gamle- og Det nye testamente. På denne måten vil den gudstjenestefeirende forsamlingen ved hjelp av Bibelen få en djupere innsikt i det mysterium som feires.

Andreas er kjent for en kanon som består av 250 strofer. Det er en utleggelse av den bibelske historien hvor temaet er synd og omvendelse, og hvor man priser Guds store nåde i Kristus. I den ortodokse tradisjonen synges denne alltid under Den store fasten.

Denne Andreas ble født i år 660 i Damaskus. Han hadde semittisk oppgav, talte gresk, en bakgrunn som ikke minst speiles i hans måte å anvende Bibelen på i sin forkynnelse og i sine hymner.

Helt frem til han var syv år gammel var han stum. Han skal ha fått tilbake evnen til å tale da han tok del i nattverdfeiringen. 14 år gammel tok han beslutningen om å gi hele sitt liv til Gud. Han søkte seg til Sabasklosteret utenfor Jerusalem, hvor han fikk tjene som sekretær for Patriarken. Sin grunnutdannelse fikk han i Damaskus, hvor han studerte logikk, retorikk og filosofi. I år 679 reiser han til Konstantinopel som patriarkens stedfortreder delta i det sjette økumeniske kirkemøtet som holdes året etter. Når dette møtet var avsluttet ble han viet til diakon i Hagia Sofiakirken i Konstantinopel.

Det er omkring år 700 at Andreas vies til munk i Den Hellige Gravs kirke i Jerusalem. Senere blir han biskop i Gortina på Kreta. Som forsamlingsleder hadde han mange gaver. Foruten at han skrev hymner og bønner, bidro han til en revitalisering av både det åndelige og det kulturelle livet i det samfunnet han var en del av.

Under hans tid på Kreta økte presset fra Islam. Andreas trøstet og styrket sin hjord og ba dem holde fast ved sin kristne tro. Han var kjent for sin store tålmodighet, sin visdom og ikke minst for den omsorg han viste fasten i sitt eget liv.

Andreas av Kreta døde 4.juli år 740.

Germanus av Man

I dag feirer vi Germanus av Man var født i Britannia rundt år 310, og dro senere til Irland, hvor han ble en disippel av Hl.Patrick.

Fra han var omlag 30 år levde han i et kloster grunnlagt av Hl.Ilityd i Sør-Wales, før han så vendte tilbake til Irland, i år 466. Patrick ordinerte ham til biskop og sendte ham til Isle of Man (bildet).

The Cronicles of Man and the Isles', skrevet i det 12. og 14. århundre i Rushen Abbey på øya Man, nevner han som en disippel av Patrick og forteller at Germanus etablerte sitt bispesete på St.Patricks Isle ved Peel på vestkysten. Det var herfra at Germanus spredte det kristne budskapet til den lokale befolkningen.

Det er blitt foreslått at navnet Germanus faktisk er en senere omskrivning av det britiske navnet Coemanus, som er kjent for å ha arbeidet på Isle of Man på denne tiden. Han var sønn av en britisk prins og en kvinne fra Ulster.