Inner Farne er et værhardt sted. Her er det sjeldent stille, og bølgene slår stadig inn mot land og det kan være kaldt og ugjestmildt.
Ethilwald kom til Inner Farne i år 687. Her levde han i bønn i 12 år i det lille kapellet som Cutchbert hadde satt opp. Det lille kapellet var så grovt satt sammen at det ikke var noe særlig til ly i de tøffe værforholdene. Vinden fra sjøen trengte inn gjennom plankene. Det var så trekkfullt der at Ethilwald fikk skaffet seg et kalveskinn som han fikk satt opp på den ene veggen, slik at vinden ikke skulle blåse inn i øret hans!
Mange kom til Inner Farne for å få del i den åndelige veiledningen til Ethilwald. En dag kom tre munker fra Lindisfarne til Inner Farne. Etter at de hadde snakket med Ethilwald og fått hans velsignelse la de ut på hjemreisen. Plutselig blåste det kraftig opp og de tre munkene fikk store problemer med overfarten. Vinden økte på og det blåste full storm. De forsøkte å vende tilbake til Inner Farne, for å finne ly. På avstand ser de Ethilwald komme ut av munkecellen sin. Da han så hvordan de slet i den opprørte sjøen, kastet Ethilwald seg ned på sine knær i inderlig bønn til Gud. I det han sluttet å be, roet sjøen seg og de kunne ta seg trygt over på land. Da de var kommet i land blåste stormen opp igjen og den raste resten av dagen.
23. mars 699 sovnet Ethilwald stille inn. Han ble erstattet av Felgild, som fortsatte å be. Dermed kunne bønneilden som hellige Cutchbert hadde startet på Inner Farne fortsette å brenne!
Billedtekst: Fyrtårnet på Inner Farne. Foto: Wikipedia
