Om å dømme og dens konsekvenser

'Vær forsiktig så du ikke dømmer, for da tillater Gud at nåden trekkes tilbake og lar deg falle, slik at du skal bli ydmyket og kunne se dine egne feil'.

Elder Joseph the Hesychast

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

'Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt. Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp for dere. Hvorfor ser du flisen i din brors øyne, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken du av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror'. (Matt 7,1-5)

To og to

'Når Herren Jesus sendte ut sine disipler for å forkynne, sendte Han dem ut to og to. To understreker kjærlighetens uttrykk. Ved å sende dem ut to og to ønsket Herren at de skulle lykkes ved å vise broderlig kjærlighet. 

Hvis de mislykkes i å vise broderlig kjærlighet, så ville deres tjeneste, deres misjon og deres gjerning være ubrukelig'.

Pave Tawadros II

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Hilda av Whitby

Det er en sterk kvinneskikkelse vi feirer sammen med Nortumbria Community i dag. Hild eller Hilda av Whitby (614-680) satte djupe spor etter seg. Hun tilhørte det kongelige hus i Northumbria, og var bare 13 år gammel når hun ble døpt til Kristus av Hl.Paulinius.

Hun levde innenfor det kongelige hoffet og forble ugift. Med årene vokste det frem et kall til å bli nonne. 33 år gammel ble hun medlem av kommuniteten i Gaul, men Hl.Aidan overtalte henne til å bli i Northumbria. Hilda ble så abbedisse for et kloster for både kvinner og menn i Hartlepool, drøyt 112 kilometer sør for Lindisfarne. Senere flyttet hun 32 kilometer enda lenger sør, til Whitby, hvor hun også grunnla et kloster for både menn og kvinner. Dette skulle få stor betydning som et senter for kunst og utdanning.

Uansett hvor Hilda befant seg lette hun frem nådegavene hos andre og oppmuntret dem til å tjene Herren med sine gaver. Hun blir spesielt husket for å ha oppmuntret Caedmon til å skrive sanger og historier for å hjelpe andre til å lære Bibelen å kjenne. Hun drev også med undervisning av minst fem menn som senere ble biskoper.

Hilda hadde også ansvaret for den nå så berømte Whitby-synoden. Det har her forskjellene mellom den keltiske og den romersk-katolske praksisen ble avgjort. Forskjellene handlet blant annet om dateringen av påsken. Hilda ble for mange et samlende midtpunkt som forsøkte å forene de motstridende synene etter beslutningene som ble fattet på denne synoden.

Morgenen Hilda døde fikk hun del i eukaristien og hun oppmuntret sine medsøstre til å holde fast ved den fred evangeliet gir.

Undergjøreren

Han ble kalt 'thaumatourgos' - 'undergjøreren' og det ikke uten grunn. På forunderlig vis brukte Gud ham på en helt spesiell måte i helbredelsenes tjeneste.

Hvem snakker vi om? Gregorios - biskopen i Neocaesarea i Pontos. Da befinner vi oss på 200-tallet.

Han ble født inn i en velstående familie i Pontos, men ikke i et kristent hjem. Foreldrene hans var ikke kristne. Etter farens død - da var Gregorios 14 år - dro han sammen med sin bror til Israel for å studere. Det var her de skulle møte Origenes og i byen Cæsarea studerte de med Origenes som lærer. Gjennom disse studiene kom de til tro.

Origenes gjorde et enormt inntrykk på Gregorios. Om denne sin åndelige far, skriver han: 'Han brant med en flammende kjærlighet til Guds ord, en kjærlighet han tente i alle oss som lyttet til ham'.

I år 238 reiser Gregorios tilbake til hjembyen og det varer ikke så lenge før han blir valgt til biskop for byens lokale kristne forsamling. På det tidspunktet var det bare 17 døpte medlemmer i denne menigheten. Men den skulle vokse seg sterk de 30 årene Gregorios tjente den som hyrde. En vekkelse med tegn og undergjerninger banet veien for det.

Men nå er det ikke bare mirakler som forbindes med biskop Gregorios. Han skrev også en bok om Treenigheten og en trosbekjennelse. Og han var opptatt av feiringen av maryrenes festdager. De dagene gav nemlig Gregorios en god mulighet til å vitne om sin tro!

Peter Halldorf til Hamar søndag

Peter Halldorf (bildet) kommer til Hamar i morgen, søndag 15. november.

Det inviteres til seminar i Ynglingen kl.18.00-19.45 med tema: 'Hvor god du er mot dine barn. Om å gjøre sitt liv til en lovsang for Gud'.

Anbefalt pris kr 100,-

Kl.20.00 blir det eukaristisk tidebønn i Hamar domkirke.

Alle er hjertelig velkommen!

Gudsfrykt og Guds nærvær

'La gudsfrykten alltid finnes i deres hjerter, og husk at Gud alltid er med dere, over alt, om dere går eller sitter'.

Hl.Gennadius av Konstantinopel.

Du kan ikke flykte fra deg selv

'Et sted kan ikke frelse deg, for det finnes ikke noe sted hvor du kan flykte fra deg selv'.

Hl.Nikon av Optina

Det lengter jeg etter

'En ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel'.

(Salme 27,4)

Et år siden Edin fikk hjemlov

Jeg savner Edin Løvås. Veldig. I dag er det nøyaktig ett år siden han døde. På Allehelgensdag har jeg tenkt på han som ble kalt for 'retreatbevegelsens far', og jeg har tenkt på hvor mye han har lært meg:

Om den enkle Jesusmeditasjonen, som fullstendig endret mitt liv til å sentrere alt om Jesus, krype inn i evangelieteksten og bli en del av handlingen. Om disippelskap, bønn, hverdagslig hellighet, kjærlighetsmåltidet, om ikke å ta seg selv så høytidelig, om hvile. Underlig hvordan et menneske kan være med på å forme deg! Sette spor etter seg i livet ditt.

For dette takker jeg Gud i dag. Han gav oss Edin, som ble en åndelig far for så mange av oss.

Jeg savner telefonene fra ham. Stemmen. Smilet. Latteren. Underfundigheten.

I dag har jeg tenkt på at himmelen må være enda rikere når Edin er der! Han har nok fått lattermusklene i gang når han har delt noen av sine gode historier. Ja, det tror jeg faktisk.

Hvilket forbilde! Heldigvis har vi bøkene hans. Notater fra undervisningen han ga. Det er godt å bla i dette, minnes, men også la seg utfordre og formes av levd liv.

Foto: Misjonsforbundet