Det passet i grunnen veldig godt at det var minnedagen for bederen Matta al-Miskin - eller Matteus den fattige - i går. Matta al-Miskin var vår tids fremste fornyer av bønnelivet i den koptiske kirken, og i går bøyde drøyt 170 delegater i Den evangelisk lutherske frikirke første 'bønnesynode' kne for å utøse sine hjerter for Herren.
Det skal bli spennende å følge utviklingen videre i et kirkesamfunn som holder en egen synode med en agenda: bønn! For den koptiske kirken ble Matta al-Miskin redskapet Gud brukte til å bringe fornyelse, og føre denne kirken tilbake til sin rike åndelige tradisjon helt tilbake til evangelisten Markus som brakte evangeliet til Egypt.
Det var en særdeles radikal handling den velstående Yusuf Iskandir - for det var Matta al-Miskin's borgerlige navn - utførte når han i 1948 solgte sine hus, biler og apotek og gav pengene til de fattige. Han beholdt kun to ting: en tykk bunt med håndskrevne ark som inneholdt et utdrag av Fedrenes undervisning om bønnen på engelsk, og en håndskreven kopi av den arabiske versjonen av Isak av Ninives åndelige skrifter. I disse skriftene og i sin Bibel fant han den åndelige veiledningen som skulle gjøre ham til den monastiske vekkelsens forgrunnsfigur i mer enn 50 år.
Yusef Iskandir ble født i Benha i det egyptiske deltaet i september 1919. Han utdannet seg til å bli farmasøyt og etablerte sitt første apotek i Aleksandria på begynnelsen av 1940-tallet, og ble raskt en velstående mann. Krigen hadde nemlig gjort Aleksandria til et sentrum for de allierte i det østre Midelhavsområdet.
Det er i denne tiden Gud begynner å kalle den rike mannen til et liv i Kristi etterfølgelse!
1940-tallet er nemlig en tid for vekkelse i den koptiske kirken. Unge, og velutdannede koptiske kvinner og menn søker seg på nytt ut i ørkenen - til klostrene, for å be og for å søke åndelig veiledning for sine liv. En av de som ble oppsøkt var fader Mina. Han er abbed for Samuelsklosteret, og skulle senere bli kjent som Kyrillios VI, den koptiske kirkens patriark og pave.
Det var fader Mina som skulle vigsle Yusuf Iskandir til munk, og Yusuf tok navnet Matta al-Miskin eller Matteus den fattige.
Etter noen år ble han tatt opp som medlem av kommuniteten i Surianklosteret i vår tids Wadi Natrun. Her skulle en stor skare munker fordjupe seg i skattene som fantes i klosterbiblioteket. Det er nå fader Matta al-Miskins bønneundervisning utgis som bok. Vi kjenner den i en engelsk oversettesel: Den ortodokse bønnens liv. Dette er en bok som har fått stor betydning for mitt eget liv. Det finnes ingen lignende bok som denne om bønn. Den er praktisk, den er enkel og samtidig svært djup. Her finnes åndelige sannheter, ja skatter, som utfordrer og hjelper en videre på bønnens vei.
Vi skal merke oss noe interessant som skjer i forbindelse med utgivelsen av denne boken! Utgivelsen er bekostet av en ung universitetslektor ved navn Nazir Gayed. I forordet kaller han Matta al-Miskin sin åndelige far. Går vi mange år frem i tid skulle denne Nazir Gayed bli vigslet til biskop, og senere skulle han bli Shenouda III, den forrige koptiske paven.
Men det var ikke alle som satte like stor pris på Matta al-Miskin. Han ble for kompromissløs og radikal i sin etterfølgelse av Jesus. Spenninger innen Surianklosteret gjør at fader Matta trekker seg tilbake og vandrer videre ut i ørkenlandskapet. Til Fayumoasan i Wadi Rayan. Her lever han sammen med noen andre munker er eremitliv i nesten 10 år.
I 1969 kommer det et bud fra pave Kyrillos VI. Han vil at fader Matta skal ta over ansvaret for Makariosklosteret i den hensikt å fornye det. Innen 10 år er Makariosklosteret blitt den koptiske kirkens åndelige sentrum. Her ble bønnelivet fornyet, ja dette skulle bli den monastiske bevegelsens livsnerve.
Midt på 1980-tallet dro fader Matta seg tilbake for å skrive. Ikke minst om det som opptok hans hjerte sterkt: kirkens enhet.
8.juni 2006 sovnet han stille inn i Makariosklosteret etter en tids sykdom. Fred over hans gode minne.