Mine og andres synder

"En broder spurte abba Poimen: Om jeg ser min brors feilsteg, er det rett å skjule dem? 

Abba Poimen svarte: I den grad vi skjuler vår brors feilsteg, skjuler også Gud våre synder, og i den grad vi avslører vår bror, avslører også Gud våre."

- Hl.Poimen, munk i Egypts ørken, født 340 død 450 i Wadi El Natrun.

Himmelen er mer virkelig og nærmere enn vi tror

I dag leste jeg en forunderlig historie om martyren Euphemia og munken Paisios som møtte hverandre. Jeg skal forsøke å gjenfortelle den på min måte, men først et par saksopplysninger: Martyren Euphemia ble i følge tradisjonen arrestert i år 303 i Khalkedon etter at hun nektet å ofre til en gresk avgud. Hun led forferdelig under grusom tortur, og døde så av skadene etter at en løve hadde angrepet henne. Munken Paisios av Athos ble født i 1924 og døde i 1994. Så hvordan kunne de møte hverandre?

Historien er som følger: En dag var Paisios alene. Han tenkte på et problem som var oppstått. Flere biskoper hadde kommet til denne munken som mange anså å være en god åndelig veileder, men han hadde ikke noe svar å gi dem. Uansett fra hvilken side man så saken var og ble den uløselig. Munken Paisios ba mye til Gud. Han ba om visdom.

En dag hørte han det banket på døren. Klokka var ni om morgenen, og Paisios ba sin tidebønn.

'Hvem er det?' spurte han.
'Det er meg, Euphemia, fader.'
'Hvem Euphemia', spurte han.

Det kom ikke noe svar.

Så banket det på døren igjen.

'Hvem er det?' spurte han.
'Euphemia, fader.'

I det det banket på døren for tredje gang følte Paisios at det kom noen inn i huset. Han gikk ut i korridoren og der ved døren sto Euphemia. Hun sto ved siden av Treenighetsikonet som Paisios hadde hengt opp der. De stilte seg i stillhet ved ikonet en stund, og gikk så inn i hverdagsrommet hvor de satte seg. Hvor lenge de snakket sammen, husket ikke Paisios. Han mistet helt begrepet om tiden. Men iløpet av samtalen gav den hellige Euphemia løsningen på problemet biskopene og fader Paisios ikke hadde klart å løse. Men det var en ting til fader Paisios gjerne ville vite: 'Hvordan klarte du, Euphemia, å holde ut all lidelsen?'

'Fader, om jeg den gangen hadde visst hvordan det evige livet er, og den himmelske skjønnheten sjelen nyter i Guds nærvær, så ville jeg bedt om at lidelsene skulle vart lenger. De er for ingen ting å regne sammenlignet med Guds herlighet.'

I juni 1994 fikk Paisios beskjed av sin lege at han bare hadde to-tre uker igjen å leve. Mandag 11. juni, på minnedagen for den hellige Euphemia mottok han nattverden dagen etter overgav han sitt liv i Herrens hender og sovnet stille inn.

Mena - amen!

Brorskap er et av de vakreste ordene som finnes i språket vårt. I det er søstrene også regnet med. Brorskaps-ikonet er blitt selve symbolet for den økumeniske kommuniteten i Taize, en kommunitet som etterstreber enheten - og brorskapet - kristne i mellom.

Det viser Kristus som holder rundt den koptiske martyren Mena (285-309). Mena eller Mina - begge navnene brukes - var i sin samtid kjent for de mange miraklene som fant sted når Mena ba for de syke. Mena på koptisk betyr 'amen'.

Mena og Kristus hører sammen, forbundet med hverandre i liv og død.

Mena fulgte sin far inn i hæren, hvor faren hadde en ledende posisjon. Da er han bare 15 år gammel. Det var et smertelig når faren døde året før. Men det ble ingen militær karriere for Mena. Han holdt bare ut i tre år. Det var noe annet som dro. Mena bar på en djup lengsel etter Kristus. Hans lengsel var i ett og alt å bli Kristi etterfølger - også i Hans død.

Slik skulle det også gå. Etter å ha avlagt et frimodig vitnesbyrd offentlig pådro han seg myndighetenes raseri og Mena endte sitt liv som martyr i år 309. For mange andre som har endt sine liv som martyrer har Mena vært et lysende eksempel.

Ordene til apostelen Paulus i 2.Kor 1,20 passer så godt til Mena's liv:

"For så mange som Guds løfter er, i Ham er de ja, og i Ham er de amen, Gud til ære ved oss."

Stillhet

Den hellige Nilos sa: 'Fiendens piler kan ikke nå de som elsker stillheten. Men de som vandrer omkring i folkevrimmelen vil ofte bli såret av dem."

Maltrona sa: 'Mange solitære som lever i ødemarken har gått tapt fordi de har levd som mennesker i verden. Det er bedre å leve i menneskemengden og lengte etter å leve det solitære livet, enn å leve i avsondretheten og lengte etter fellesskap."

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Sannheten

"Diskuter ikke sannheten med noen som ikke kjenner sannheten; men når det gjelder den personen som er ivrig etter å kjenne sannheten, hold da ikke ordene dine tilbake."

- Isak Syreren, 600-tallet.

Se på Kristus!

"Du blir ikke hellig ved å bekjempe det onde. La det onde være. Se på Kristus og det vil frelse deg. Det som gjør en personlig hellig er kjærlighet."

- Hl.Porphyrios (bildet) 1906-1991, munk på Athos.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

En hykler!

"En hykler er en som lærer sin neste noe som han ikke gjør noen anstrengelse for å gjøre selv."

- Hellige Poemen (ca 340-450), koptisk munk og en av de tidlige ørkenfedre.

Om å tenke bare på seg selv

"Den mannen som bare tenker på sin egen frelse er jevngod med et stykke kull som er dratt ut av ilden."

- Forfatteren James Jones i boken "The thin red line", gjengitt i Escape Routes av Johann Christoph Arnold. Plough Publishing House, 2016. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Foto: You Tube

Bare i lys av inkarnasjonen kan vi forstå vår identitet og bli sant menneskelige

Det er en lærd mann hvis minne vi feirer i dag. Men ikke bare boklig lærd. Dumitru Staniloae (1903-1993) var en beder vel kjent med Guds forunderlige veier i menneskesinnet så vel som i det synlige.

Han ble født 16.november 1903 i byen Vladeni i Transylvania vest i Romania. Der vokste han også opp, i enkle kår. Foreldrene var bønder. Så skulle da også denne nærheten til det rumenske landskapet, til skogene, elvene og fjellene, prege hans teologiske visjon: forvandlingen av hele kosmos gjennom Kristus.

Den store livsforvandlende hendelsen fant sted når Dumitru som tiåring fant en Bibel hjemme hos farfaren sin. I timevis kunne man sitte med lyset fra kjøkkenvinduet å lese. Han var så fengslet av innholdet. Hans mor forstod at gutten hennes var kalt av Gud, og oppmuntret ham til å bli prest og det ble han. I årene 1922-1927 studerte han ved det teologiske seminaret i Cernauti. Men det skulle vise seg å bli vanskelige år. Her stiftet Dumitru bekjentskap med den akademiske teologien, sterkt påvirket fra Vesten. Dette reagerte han sterkt på. Det var et hverdagslige, og den praktiske anvendelsen av Guds ord han Dumitru var mest opptatt av.

I årene som fulgte studerte han teologi i Athen, München, Paris og Berlin. I denne tiden oversatte han også tekster av Gregorios av Palamas. Denne skulle han senere skrive flere bøker om. Han fordjupet seg også i arven etter de greske fedrene. Hans oversettelse av Filokalia til rumensk er kanskje hans største bragd. Det tok han 45 år og resulterte i 10 bind med kommentarer. Tilsammen 4650 sider!

Fra 1947 til 1973 var Dumitru professor ved det teologiske fakultetet i Bucuresti. I 1958 ble han arrestert og tilbrakte fem år i fengsel og konsentrasjonsleir for sin tro. Når han endelig ble satt fri kunne han fortelle om fem år hvor han uavbrutt ba Jesusbønnen!

"Det er normalt for en kristen å bære sitt kors," kunne han si. Det var ikke noe å snakke om.

90 år gammel sovnet den stillferdige, kloke presten inn.

Dumitru Staniloae minnes vi blant annet for dette: Kristus er nøkkelen til den menneskelige personens mysterium. Det er bare i lys av inkarnasjonen vi kan forstå vår identitet og bli sant menneskelige.

Du lever i meg

"Jesus, dra meg inn i din kjærlighets flammer. Foren meg så nært med deg at du lever og handler i meg."

- Therese av Lisieux (2. januar 1873-30.september 1897)

"Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." 

- Apostelen Paulus i Gal 2,19-20)

Se Kristus!

Vi lever i en tid hvor så mye brytes ned, hvor så mange troende forlater de gamle stiene og flytter på gamle grensemerker. Til og med hele kirkesamfunn vender seg bort fra det som en gang for alle er blitt overlevert dem fra apostlene.

Det er lett å bli fortvilet og mismodig. Det er lett å kjenne på undergangsstrømmene.

Men la oss løfte blikket på Kristus, Allherskeren! Han som sitter på tronen. Han som er Alfa og Omega. Begynnelsen og slutten. Han som ikke har forandret seg, men er den samme i går, i dag, ja, til evig tid!

La oss ikke bli så opptatt av ondskapen at djevelen blir større enn Gud.

La oss tilbe Ham som er seierherren!

"Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde." - Jesus i Joh 17,15.

Arbeid på deres frelse

"Ditt arbeid består i å arbeide på deg selv, for til dette er du utvalgt, resten er i Guds hender. Den som ydmyker seg selv, skal opphøyes."

- Theophan eneboeren (1815-1894, Russland)

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

"... arbeid på deres egen frelse med frykt og beven." (Fil 2,12)

Eufrosynus og paradiset

Munken Eufrosynus levde i et kloster på 800-tallet. Han var kokk og arbeidet på kjøkkenet. Mens han arbeidet, tenkte han alltid på Gud, levde i bønn og faste og satte brødrene sine høyere enn seg selv. Han måtte ofte tåle kritikk og urettferdighet fra medbrødrene, men viste stor tålmodighet og tok aldri igjen. Eufrosynus holdt skjult for brødrene det rike livet han levde i Gud, men Herren åpenbarte for dem gjennom munken hva det innebærer at den som ydmyker seg skal bli opphøyet.

En natt hadde abbeden en drøm. Han drømte at han var i paradis sammen med klostermunken Eufrosynus. Abbeden spurte ham hvorfor han var der, og han svarte at det var på grunn av Guds store barmhjertighet. Da abbeden spurte om hva han kunne få med seg fra paradiset, svarte Eufrosyus at han kunne ta med seg det han hadde lyst på. Han pekte da på noen epler fra et av trærne. De så svært velsmakende ut. Munken la dem i en duk og ga dem til abbeden.

Da abbeden våknet, fant han tre store, vakre epler på puten sin. Han husket drømmen og gikk til kjøkkenet, der han traff Eufrosynus. "Hvor var du i går kveld?" spurte abbeden og fikk til svar: "Jeg var der du var, fader."

Abbeden fortalte nå munkene hva han hadde opplevd. Alle ble overrasket. Men da de oppsøkte Eufrosynus for å hedre ham, hadde hann forsvunnet ut i villmarken. Hvor han gjemte seg for å slippe ære fra mennesker, er det ingen som vet, men han vendte aldri tilbake til klosteret. Munkene glemte ikke Eufrosynusm sin bror, som ble et tegn for dem om at vi bare kan nå paradiset gjennom Guds barmhjertighet.

(Fra Peter og Joel Halldorf: De fulgte Jesus. Luther forlag 2015, side 272)

En Herrens tjener

"En Herrens tjener er en som med sin kropp står foran mennesker, men som i sitt sinn banker på himmelens port i bønn."

- Johannes Klimakos (575-649) Ble munk som 16 åring i Katarinaklosteret på Sinai-halvøya. Han levde som eremitt i 40 år, for senere å bli leder for klosteret. Hans viktigste skrift: Paradisstigen, er en veiledning til munkenes åndelige utvikling og hører med til de mest leste bøkene i klosterlitteraturen.

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Det virkelige livet

"Den som ikke våger å leve med smerte, har ikke oppdaget hva livet er."

- Fjodor Dostojevskij (1821-1881)

Gjør mitt hjerte brennende

"Gär mitt hjärta brinnande
av din kärleks eld
så at allt däri som är dig emot
försvinnar som aska i
bläsande vind."

Hl. Birgitta av Vadstena

Det første oppstandelsesvitnet - Maria fra Magdala

Hun er et forbilde, Maria fra Magdala, på så mange måter. En vi burde hente mye inspirasjon fra alle vi som ønsker å etterfølge Jesus. Hun er virkelig en åndelig veileder til å stole på. Maria Magdalena taler med sitt eget levde liv. Et troverdig liv. Det er hennes minnedag i dag.

Gregor den store identifiserer Maria Magdalena som kvinnen evangelisten Lukas skriver om. Hun, som til tross for sine mange synder, fikk tilgivelse og viste så stor kjærlighet. Hun gråt over sine egne synder, men hun gråt også når hun sto ved graven og ventet og våket.

Det er om henne Jesus sier:

"Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite." Luk 7,47.

Samtlige fire evangelister forteller at denne kvinnen ble befridd for syv onde ånder. Etter denne utfrielsen tjente hun bare Jesus. Hengivent hele veien til korset. Hun er vitne både til Jesu død og oppstandelse. Det er Maria Magdalena, som sammen med noen andre kvinner, går til Jesu grav med velduftende urter og oljer. Det har gitt henne tilnavnet "myrrabærersken".

Og Johannes kan fortelle oss at det er Maria fra Magdala som Jesus viser seg først for. Hun er selve oppstandelsesvitnet! Det er Maria Magdalena som løper med de gode nyhetene aller først. Noe å tenke på for dagens kvinner! Hvilken inspirasjon hun er. Uredd. Fryktløs.

I mange store kirkelige reformbevegelser gjennom tidene, særlig i de monastiske vekkelsene, har hun vært en inspirasjonskilde.

En løve og et lam

"Gjør meg modig som en løve når jeg trenger å stå opp for noe, men mild som et lam når jeg trenger å be om hjelp."

- Ray Simpson

Foto: Wikipedia

Helbrederen

"Må Helbrederen være i din kropp, i hendene til de som berører deg, og i alt det som er rundt deg."

I Faderens navn, du som er helhet.
I Sønnens navn, du som er medlidenhet.
I Åndens navn, du som er legedom.
La oss i denne natten
få bli ett med deg, Gud.
Kristus, du er alltid nær når vi samles
i ditt navn.
Helbreder og trøster,
vær velkommen i denne natt.

- Ray Simpson (bildet), anglikansk prest. Grunnlegger av det økumeniske og verdensvide fellesskapet Aidan og Hildakommuniteten. Bosatt på den hellige øya Lindisfarne. Bønnen er hentet fra: Ray Simpson: Din rytme Din bønn. Verbum forlag, side 107.

La meg være en disippel

"Å, Herre, i en tid hvor så mange mennesker elsker ideen om Jesus Kristus, men som i realiteten ikke er interessert i å være en disippel, hjelp meg til å være en trofast etterfølger av Frelseren. 

Ved Ånden og ved Ordet gjør meg til en som gjør det ordet sier og ikke bare en hører. Om dette ber jeg. Amen."

- Howard Snyder, metodist, professor i kirkehistorie og teolog. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Strategisk forbønn

"Når Guds rike kommer i hele sin fylde, da vil vi endelig se hvor strategisk forbønn båret frem i smerte var."

- Howard Snyder, metodist, professor i kirkehistorie.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Bønn en mandag i april

"Guds Ånd, hjelp meg denne dagen til å være i en lyttende modus - når jeg ber, når jeg leser Skriften; når jeg er i din skapte verden blant fugler og trær og dine andre skapninger; når jeg er sammen med mennesker eller er helt alene.

Hjelp meg til å høre på alle de måtene du taler på og til å handle konsekvent med det jeg hører. Om dette ber jeg. Amen."

Howard Snyder, metodist, på reise i Buenos Aires. Det er også han som har tatt bildet. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Fordjupet forhold til Herren

"Kjære Herre, i det jeg vandrer med Deg dag for dag, hjelp meg til å se ting klarere og klarere, elske Deg djupere, og følge Deg nærmere dag for dag. Amen."

- Howard Snyder inspirert av en bønn skrevet av Hl.Richard av Chichester (1197-1253). Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Om å elske Gud over alt

Abba Amoun av Nitria kom for å treffe abba Antonios og sa: Siden min regel er strengere enn din hvordan kan det da ha seg at ditt navn er bedre kjent enn mitt?

Abba Antonios svarte: Det er fordi jeg elsker Gud mer enn deg.

- Fra Ørkenfedrenes tankespråk.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Lydighet

"For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg." Joh 6,38

30 år av Herrens liv er skjult i disse ordene:

"Så ble han med dem hjem til Nasaret og var lydig mot dem." (Luk 2,51)

"Far, om du vil så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!" (Luk 22,42)

"Enda han var Sønn, lærte han lydighet ved å lide." (Hebr 5,8)

Bederen på Inner Farne

I dag minnes vi en av de keltiske bederne: Ethilwald av Farne. Vi kjenner ikke hans fødselsår, og heller ikke så mye om hans liv. Det vi vet er at han var en munk og prest fra Ripon, og at han etterfulgte hellige Cuthbert i dennes eneboersted på øya Inner Farne (bildet). Ethilwald levde på 600-tallet.

Inner Farne er et værhardt sted. Her er det sjeldent stille, og bølgene slår stadig inn mot land og det kan være kaldt og ugjestmildt.

Ethilwald kom til Inner Farne i år 687. Her levde han i bønn i 12 år i det lille kapellet som Cutchbert hadde satt opp. Det lille kapellet var så grovt satt sammen at det ikke var noe særlig til ly i de tøffe værforholdene. Vinden fra sjøen trengte inn gjennom plankene. Det var så trekkfullt der at Ethilwald fikk skaffet seg et kalveskinn som han fikk satt opp på den ene veggen, slik at vinden ikke skulle blåse inn i øret hans!

Mange kom til Inner Farne for å få del i den åndelige veiledningen til Ethilwald. En dag kom tre munker fra Lindisfarne til Inner Farne. Etter at de hadde snakket med Ethilwald og fått hans velsignelse la de ut på hjemreisen. Plutselig blåste det kraftig opp og de tre munkene fikk store problemer med overfarten. Vinden økte på og det blåste full storm. De forsøkte å vende tilbake til Inner Farne, for å finne ly. På avstand ser de Ethilwald komme ut av munkecellen sin. Da han så hvordan de slet i den opprørte sjøen, kastet Ethilwald seg ned på sine knær i inderlig bønn til Gud. I det han sluttet å be, roet sjøen seg og de kunne ta seg trygt over på land. Da de var kommet i land blåste stormen opp igjen og den raste resten av dagen.

23. mars 699 sovnet Ethilwald stille inn. Han ble erstattet av Felgild, som fortsatte å be. Dermed kunne bønneilden som hellige Cutchbert hadde startet på Inner Farne fortsette å brenne!

Billedtekst: Fyrtårnet på Inner Farne. Foto: Wikipedia

Salmer fra den jødiske gudstjenesten

Salme 24 er en av noen bestemte salmer som blir sunget i forbindelse med den jødiske gudstjenesten gjennom hele uken. Den 'jødiske' uken har ikke navn på ukedagene, med unntak av sabbaten, men har nummer.

Dag 1: (Herrens dag) Salme 24
Dag 2: Salme 48
Dag 3: Salme 82
Dag 4: Salme 94
Dag 5: Salme 81
Dag 6: Salme 93
Sabbaten: Salme 92

Hl.Colman av Lindisfarne

I dag har vi feiret minnet om hellige Colman av Lindisfarne (ca 605, død 18. februar 675). Hellige Colman var biskop av Lindisfarne i årene 661-664.

Colman var født i den vestlige delen av Irland og mottok sin utdannelse på Iona. Han etterfulgte Hl.Aidan og Hl.Finian som biskop av Lindisfarne, men valgte å trekke seg tilbake etter den nå så berømte synoden i Whitby. Colman holdt nemlig på kelternes datofesting av påsken, ikke Romerkirkens. I årene 665-667 skal Colman ha grunnlagt flere menigheter i Skottland, før han vendte tilbake til Iona. Fra Iona dro han tilbake til Irland, hvor han slo seg ned i Inishbofin, og grunnla et kloster der. Her døde han 18. februar 675.

Forfaste

Søndagen i dag bærer navnet Septuagesima og den bærer bud om at det nå er 70 dager til påske. Det er tid for det vi kaller forfasten. På samme måte som 40 dager lange fasten før påske, er forfasten en forberedelse for denne lange fastetiden - den vi kaller Den store fasten.

Det er godt med en stødig rytme i tilværelsen, slik som de ulike fastetidene gjennom året. Noen fnyser foraktelig av askesen, og har skrevet den av på kontoen for gjerningskristendom uten noen betydning, men vi skal ikke se så veldig mye på det overfladiske overflodslivet vi velter oss i, før vi forstår at det kan være bra med litt moderasjon! Fastetidene hjelper oss til å forstå at ressursene våre er begrensede, og at lykken ikke finnes i ting. Den hjelper oss også til å ha rett fokus.

Hva vil du bruke de 40 fastedagene til? Finnes det noe du og jeg kan forsake som kan forsterke gleden over livets små ting? Skal vi bruke de 40 dagene til å spise enklere, og gi overskuddet til noen som ikke har det så bra som oss? Skal vi bruke de 40 dagene til å gi bort noen av dem til andre? Skal vi bruke de 40 dagene til å lese Guds ord mer inngående?

Den indre og den ytre aktiviteten

"Strev med all din makt for å bringe din indre aktivitet inn i samsvar med Gud, og du vil overvinne de ytre lidenskapene."

Abba Arsenius, gjengitt i The Sayings of the Desert Fathers. (Cistercian Publications, side 10). Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Vær stille

En eremitt sa: Gjør deg møye med å være stille. Tøm ditt sinn. Vend tilbake til din meditasjon i gudsfrykt, enten du hviler eller arbeider. Om du gjør dette, vil du ikke frykte angrepene fra demonene."

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Når en bror synder

"Om noen av brødrene, forført av fienden, begår en dødssynd, skal ingen av brødrene som vet at han har syndet spotte eller sverte ham. I stedet skal de ha stor barmhjertighet med ham og beholde hans synd helt og holdent for seg selv. De friske behøver ingen lege, men de syke."

Hl.Frans av Assisi.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen