Det er ikke så ofte vi hører fra kirken i Etiopia, men denne dagen feirer kommuniteten jeg tilhører, Gabra Manfas Qeddus, som levde 1400-tallet.
Han var en eremitt, født i Nehisa i Egypt og står i en monastisk tradisjon hvor man på en radikal måte trekker seg tilbake fra et liv i verden, til et liv i bønn. Han vandret fra den ene delen av det etiopiske høylandet til den andre og hvor han enn kom, oppsøkte mennesker ham for å få åndelig veiledning. Det sies at folk kom fra fjerne land for å se ham og snakke med ham. Han er blitt sammenlignet med profeten Daniel, på grunn av hans bønneliv. I ikonografien fremstilles han ofte med løver og leoparder.
Hans foreldre het Simon og Eklesia, og en legende vil ha det til at moren var fra Benjamins stamme. Det sies også at de var barnløse i 30 år, før de fikk Gabra.
Gabra besøkte de hellige stedene Betlehem, Nasaret, Jerusalem og Jordan.
Det er litt underlig å feire hans minne i dag, i en tid hvor mange av oss ufrivillig er blitt tvunget til å trekke oss tilbake. Det kan selvfølgelig ikke sammenlignes med livet til en eremitt, men er bare en ørliten smakebit på hva et slikt liv innebærer. Det gir mening å minnes Gabra Manfas Qeddus i fastetiden.
Han skal ha grunnlagt et kloster i Zuqualla.