Røkelse

'Kjærlighet er som røkelse. Vi kan ikke lukte dens aroma uten at den er blandet med ild'.

Pave Tawadros II (bildet)

"En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg foran alteret. Han fikk en stor mengde røkelse som han skulle legge sammen med alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og fra engelens hånd steg det opp for Guds ansikt en sky av røkelse sammen med de helliges bønner. Så tok engelen røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret og kastet ilden på jorden. Og det kom tordenbrak og drønn, lyn og jordskjelv."

Apostelen Johannes i Åp 8,3-5)

Vårt livs kjærlighet

'Ingen kan ødelegge vårt livs kjærlighet som finnes i oss. For vår Herre er liv'.

H.H Moran Mor Ignatios Aphrem II

Ser andre Kristus i oss?

'Mennesker trenger ikke å høre om Kristus, de har hørt nok. I stedet trenger de å se Kristus i oss'.

Fader Bishoy Kamel

Gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet påsken 2016

Vi feirer gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet:

Skjærtorsdag kl.18.00
1. påskedag: Høytidsgudstjeneste kl.08.00 (merk tiden).

Ellers er det gudstjeneste hver torsdag kl.18.00. I kveld markerer vi minnedagen for Hl.Patrick - Irlands apostel.

En profetrøst

For mange år siden kom jeg over en bok av Gunnar Sameland (bildet) om faste. Det er ikke mange slike bøker om den kristne fasten som er utgitt på norsk. Dessverre. Egentlig er det litt symptomatisk på tilstanden i den norske kristenheten. Vi har gitt fra oss et av de viktigste åndelige våpnene vi har ved siden av bønnen. Boken ble meg til stor hjelp og inspirasjon.

Gunnar Sameland, hvis minnedag det er i dag, var en av de få som våget å løfte den bibelske fasten frem igjen. Jesus sier jo: 'Når dere faster' (Matt 6,16) - ikke 'om dere faster'. Faktisk taler Han om dette i Bergprekenen, som er de lover og regler som gjelder for det Riket Han kom for å forkynne.

Gunnar Sameland, som ble 87 år gammel, ble en profetisk røst i sin tid. Han gikk sine egne veier. Slik profeter ofte gjør. Og da mener jeg det i positiv betydning. Ikke løsrevet fra den lokale menigheten. Men han gikk mot strømmen. Søkte Gud i ensomheten og stillheten. Og fikk budskap - som han gikk med. Selv om det kostet.

Han hadde en røff bakgrunn som sterkt alkoholisert. Men også en røff omvendelse. Den var så merkbar at han ble helt fri fra sin avhengighet av spriten. Derimot ble han helt avhengig av Den Hellige Ånd. Det var også merkbart. Han hadde evnen til å 'se' hvordan mennesker hadde det og kunne i Ånden høre hva mennesker sa et annet sted.

Han fikk et kall til å forkynne og sommeren 1950 reiste han til Stockholm for å gå på bibelskolen i Filadelfia menigheten. Han studerte gresk på Betelseminaret. Etter dette vendte han hjemover til sitt kjære Norrland. Sommeren 1955 giftet han seg med Ulla, og samme år fikk han kall til å bli pastor for baptistmenigheten i Slussfors.

Senere skulle han bli forstander for flere menigheter. I 1969 flyttet han og familien til Tumba hvor han ble resten av sitt liv, først som forstander for pinsemenigheten der, senere som reisepredikant på fulltid.

Gunnar Sameland sovnet stille inn skjærtorsdag 20. mars 2008.

Familiens bønnealter

'Det er av stor betydning om det finnes en person som virkelig ber i en familie. Bønn tiltrekker seg Guds nåde og alle i familien vil merke dette, selv de hvis hjerter er blitt kalde. Be alltid'.

Elder Thaddeus av Vitovnica
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Pave og beder

I dag er det 45 år siden pave Kyrillos av Aleksandria døde, bare 68 år gammel. Han var den 116'de paven av Aleksandria og Den Hellige stol etter Hellige Markus.

Pave Kyrillos var en beder av de sjeldne. Han gav seg virkelig hen til bønn og faste, og mange av Den Hellige Ånds gaver var i funksjon i hans liv. Det gjaldt både helbredelsens nådegave, kunnskapsord ved Ånden og han hadde også en forunderlig evne til å lede ved sitt eksempel. Allerede tidlig i barndommen bar han på en djup lengsel etter å trekke seg tilbake og leve i stillhet og bønn. Som pave ble han verdsatt av alle, både kristne og ikke-kristne.

Han ble født i Damanhour i Egypt i en koptisk-ortodoks familie, og fikk navnet Azer Ata. Han ble munk i juli 1927. Etter prøveperioden avla han sine monastiske løfter året etter, i Paromeos klosteret og tok navnet, fader Mina el-Baramosy, som oversatt: fader Mina av Parameos-klosteret. Han var også kjent som Mina den eldre.

I 1947 bygget fader Mina Hl.Mina kirken i Kairo. Han ble kopternes pave 10.mai 1959, og var da den eneste munken i Det 20 århundre som var blitt pave uten først å være biskop eller metropolitt. Før ham var det tre paver som alle hadde vært biskoper når de ble valgt, og den paven som skulle etterfølge ham, pave Shenouda III, var også biskop.

Et absolutt høydepunkt i hans tid som pave var da han i juni 1968 mottok relikviene etter evangelisten og apostelen Markus, som hadde blitt stjålet og ført til Wien elleve århundrer tidligere. Relikviene befinner seg nå i Hl.Markus-katedralen i Kairo, som ble bygget i den tiden Kyrillos var pave for Den koptisk-ortodokse kirken.

Pave Kyrillos ledet en rekke store byggeprosjekter. I tillegg til de som allerede er nevnt handler det om Hl.Markus-katedralen i Abbasseya, også i Kairo, så er hovedkvarteret for den koptiske paven.

Pave Kyrillos døde 9. mars 1971, etter kort tids sykdom. Pave Shenouda III sa ved hans bortgang:

"Det er ingen mann i hele kirkens historie som pave Kyrillos, som var i stand til å be så mange liturgier. Han ba mer enn 12.000 liturgier. Dette har aldri skjedd før med noen av pavene i Aleksandria eller i verden, eller blant noen av munkene. Hans bønner var undergjørende'.

Vær glade under alle forhold

Fra Frans av Assisi's regel:

'Brødrene bør være glade, når de besøker enkle og foraktede mennesker, fattige og svake og syke og spedalske og slike som tigger blant veien'.

Hellige Dewi av Wales

I dag feirer vi minnet om Hl.David av Wales eller hellige Dewi som han heter på walisisk.

Det er sagt at hans fødsel ble kunngjort av en engel 30 år tidligere, både til hans far, som tilhørte det kongelige hoff og til Hl.Patrick, Irlands apostel. Hans mor, Non, var viden kjent for sin skjønnhet.

David ble munk, inspirert av ørkenfedrene og ørkenmødrene, og grunnla hele 10 klostre, flesteparten av dem i Wales. Hovedklosteret lå i Menevia, våre dagers St.David's i Pembrokeshire. Han grunnla også klosteret i Glastonbury.

Det var et strengt liv i etterfølgelse og tro David kalte sine disipler til. Derfor kom heller ingen inn i klosteret som ville leve dette livet før de hadde tilbragt 10 dager utenfor klosterporten. Klarte han å holde ut i de 10 dagene ble man ønsket varmt inn i klosterfellesskapet. Tiden i klosteret ble tilbrakt i bønn, stillhet og hardt kroppsarbeid.

Hl.David døde 1.mars 588.