Profeten som forutsa den store utøselsen av Helligånden

Han er profeten som forutsier Åndens utøselse "over alle mennesker", over slaver og slavekvinner, over unge og gamle og som apostelen Peter tyr til for å forklare det forunderlige som skjer på pinsefestens dag i Jerusalem:

"Pluselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og tyden fylte hele huset der de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk ..." (Apg 2,2-4a)

Det var uhørt. Fram til nå hadde Den Hellige Ånd bare falt over konger og profeter. Nå falt Ånden over vanlige mennesker, og Peter fant at dette var en oppfyllelse av Joels forunderlige profeti.

For oss som følger synaxariumet til Den økumeniske kommuniteten i Bjärka Säby, så feirer vi minnet om profeten Joel i dag.

Nå betyr navnet Joel bokstavelig "Herren er Gud". Det var et ganske alminnelig navn i Israel. Han presenteres som Petunels sønn, og det er alt vi vet. Han holdt antagelig til i Juda og profeterte i Jerusalem. Profeten Joel profeterte i en tid med store ødeleggelser av hele Judas land. En fryktelig gresshoppeplage hadde rensket landet for all vegetasjon, ødelagt beitemarkene for småfe og storfe og til og med flådd barken av fikentrærne. I løpet av noen få timer var hele landskapet lagt øde. Det som skjedde dengang skjedde i en målestokk man ikke hadde sett før. Alle avlinger gikk tapt, og til og med såkornet til neste avling gikk tapt. Hele landet led under hungersnød og tørke, og både folk og dyr døde.

Det er dette som er selve bakgrunnen for den mektige Joel profetien, som forutsier ødeleggelsene og som ser disse i et profetisk lys som en beskrivelse av landets åndelige situasjon og nød. Og deretter utøses Ånden.

Joelprofetien gikk i oppfyllelse på pinsefestens dag, da ble Ånden utøst "over alt kjød", symbolisert ved de 120 som ble "ikledd kraft fra det høye", slik Jesus gav løfte om. Men Ånden blir fortsatt utøst, slik vi ser det gjennom hele Apostlenes gjerninger og gjennom hele Kirkens historie. Vi lever tross at i menighetens og Åndens tidsalder.

Profeten Joel, etter et maleri av James Tissot (1836-1902)

Forkynn alltid, om nødvendig anvend ord

Jeg lar meg stadig utfordre av disse ordene til Frans av Assisi:

"Forkynn alltid, om nødvendig anvend ord".

Innholdet av dem er radikalt. Vi vitner om Jesus gjennom levd liv. Det er ikke bare ordene vi bruker som gjør det, men like mye - kanskje mer - gjennom det liv vi lever. Og leves dette i strid med det som Det nye testamente beskriver, så oppfattes det budskapet vi forkynner som falskt og motstridende.

Historien om Frans av Assisi (1182-1226) er historien om rikmannssønnen som får et så radikalt møte med Jesus, at det endrer alt. Resultatet ble et liv i tjeneste for de spedalske og fattige, og med sitt liv ble han en skrikende protest mot forfallet i Den romersk-katolske kirke, som på sin side veltet seg i luksus.

Frans søkte seg til et liv i adskillelse og bønn. Etter hvert sluttet en liten gruppe brødre seg sammen med ham. En regel vokste frem hvis særpreg var hjertets fattigdom og med en livsstil uten fokus på det materielle, i en radikal etterfølgelse av Jesus.

Tiden var moden for det budskapet Frans kom med. Behovet for et vitnesbyrd som kunne føre de kristne i Vesten tilbake til en sann etterfølgelse av Jesus, var desperat. I løpet av noen få år ble de brødre som sluttet seg til Frans regnet i tusener. Nødvendigheten av en regel for dem alle vokste frem, og Fransiskanerne så dagens lys.

Den kompromissløse og svært radikale etterfølgelsen av Jesus, hans kjærlighet til alt det skapte, og den freden han fant i tilliten til Guds uendelige barmhjertighet, har gjort ham til et utfordrende tegn i kirken gjennom århundrene. Og det ikke bare i Den romersk-katolske kirke, men i alle kirketradisjoner. Frans av Assisi er på mange måter blitt felleseie.

Frans av Assisi, døde på kvelden, 3. oktober 1226, bare 44 år gammel.